Flere setter fisken tilbake i elven, men den får vondt

De siste årene har det blitt en sosial norm blant mange sportsfiskere, at de skal sette fisken tilbake igjen, i stedet for å slå den i hjel, skriver forskning.no.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

– I noen vassdrag blir nå opp mot 80 prosent av laksen satt ut igjen. I Trondheimsfjord-elvene ligger andelen på opp mot 30 prosent og på landsbasis blir rundt 15 prosent av fisken sluppet ut igjen, forteller Stian Stensland, forsker ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Stensland ser at flere utenlandske fiskere setter tilbake fisken Foto:NMBU

Han har på bakgrunn av en spørreundersøkelse gjort blant norske og utenlandske laksefiskere i Lakselva i Finnmark, nylig publisert en artikkel i tidsskriftet Fisheries management and Ecology.

I alle gruppene av fiskere Stensland har studert er det noen som frivillig setter ut igjen fisk. Gjenutsetting er derimot mye vanligere hos de han kaller troféfiskeren og gjenutsetteren enn blant de som fisker for matauk. I sistnevnte gruppe var det flere som mente at gjenutsetting var dyreplageri og lek med maten.

- Jevnt over mener fiskerne at fang og slipp er med på og styrke bestanden og at fisk som settes tilbake overlever. De mener også at de selv har de ferdighetene som kreves for å sette tilbake fisken uskadd. Utenlandske fiskere slipper tilbake en større andel fisk enn lokale, finner forskeren.

Lav dødelighet

Forsker Eva Thorstad ved Nina har sett på hvordan fang og slipp påvirker laksen biologisk.

NINA har gjennom flere år radiomerket laks for å for å undersøke deres atferd og overlevelse etter at de har blitt sluppet ut igjen.De har også undersøkt om det er de samme individene som blir fanget flere ganger etter gjenutsetting.

Høyeste tallet fisk som blir fanget og satt ut flere ganger fant de i Gaula, med 37 prosent i 2012. Men dette året var vannføringen i elva ganske spesiell. Neste år var andelen nede i 16 prosent i samme elva.Den laveste andelen gjenfanget fisk var i Altaelva. Her ble bare fire prosent fisket flere ganger.

Dødeligheten blant fisken som hadde vært utsatt for fang og slipp generelt var ganske lav.

Eva Thorstad forteller at den gjenutsatte fisken di har sett har lav dødelighet. Foto:Nina

– Hvis fisken blir håndtert bra og vanntemperaturen ikke er over 18-20 grader, er dødeligheten mellom tre til åtte prosent. Hvis vannet er varmere, fisken har kroken dypt inn i halsen eller gjellene eller blir utsatt for dårlig håndtering, kan dødeligheten være høyere, sier Thorstad.

Når en fisk blir fisket i en fiskeelv, er den på vei oppover elva mot gyting. Når den blir fanget og satt ut igjen, kan dette påvirke fiskens atferd. For noen laks kan det ta opp til to-tre uker før den svømmer videre oppover elva igjen, på vei mot til gyteplassen.

Forskerne har sett at denne fisken er aktive under gyting, men vet ikke om resultatene av gytingen blir like bra som for annen fisk.

En faggruppe i Vitenskapskomiteen for mattrygghet, konkluderer med at fang og slipp har utfordringer ut over vanlig fiske. Fisk blir skadet, den kan utsettes for stress og andre påkjenninger når den dras inn, det er usikkerhet knyttet til blant annet dødelighet og infeksjoner.

- Fisken føler smerte

Janicke Nordgreen, forsker ved Norges veterinærhøgskole, har forsket på smertefølelse hos fisk, og er ikke udelt positiv til fang og slipp.

– Fisk føler smerte. Vi vet at de har stor smertefølsomhet i og rundt munnen. Når det blir skade på vevet i munnen, har fisken det vondt. Hvor vondt den har, avhenger av hvor skadet den er. Fra et dyreetisk perspektiv er det naturligvis bedre å hale fisken raskt inn for deretter å slippe den ut med en gang, i motsetning til å stå å hale den inn over lang tid. Men smertefull vil det uansett være å få et rift i munnhulen, sier Nordgreen.

Janicke Nordgreen vil ikke sette fisken tilbake. Foto: Asle Rønning

Forskeren mener likevel det er interessant å sammenlikne sportsfisket med det det kommersielle fisket, hvor store mengder fisk dør under mye verre forhold. Fisken kan i verste fall dø av trengning i nota, eller av kvelning på dekk.

– Sett i dette perspektivet er ikke dyrevelferdsutfordringene i det kommersielle fisket større enn i fang og slipp. Personlig ville jeg imidlertid ikke fisket på denne måten, sier hun.

Eva Thorstad ved Nina mener det er viktig at de som praktiserer fang og slipp bruker fiskeredskaper og fiskemetoder slik at de i størst grad unngår at kroken setter seg dypt i fisken, at det er langvarig håndtering av fisken.

- Når man fisker for å slippe fisken ut igjen må den tas raskt inn til land etter at den har bitt på, og fiskeren må bruke et kraftig nok snøre. Fisken må ikke tas opp av vannet eller holdes opp etter halen. Må fiskeren absolutt fotografere til skrytealbumet, må han eller hun begrense seg til å holde fisken over vannoverflata et par sekunder, sier Thorstad.