laks i merd

Flere tar doktorgraden i havbruksnæringen

Siden 2008 har 157 kandidater startet doktorgradsstudier i norske bedrifter. Hver tiende kandidat finner du i fiskeri- og havbrukssektoren.

Publisert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Goran Klaric tar doktorgrad mens han jobber hos EWOS Innovation, skriver Forskningsrådet på sine hjemmesider.  

Goran Klaric. Foto: Ewos

– Å ta doktorgraden i en bedrift er ikke enklere, men bedre, mener Vukasin Draganovic og Goran Klaric.

Etter tre års forskningsarbeid i henholdsvis Skretting ARC og EWOS Innovation, forsvarer de snart sine doktoravhandlinger i prosessteknologi og biomekanisk engineering.

Nærmere fôrvaksine

Ewos er gjennom Goran Klarics doktorgradsarbeid nærmere å kunne tilby vaksinering gjennom laksefôr. Veterinærhøgskolen har dokumentert at fisken tar opp antigener og trigger immunrespons mot IPN (infeksiøs pankreas nekrose) med hans teknikk.

– Vi har testet ulike systemer for innkapsling av antigenene, og har lykkes med å lage så små partikler at de passer inn i porene på laksepelleten. Det gjenstår å påvise at metoden gir reell beskyttelse, men resultatene gir håp om effektive oralvaksiner mot fiskesykdommer, sier Klaric.

Forberedt på framtiden

Vukasin Draganovic. Foto: Skretting

Vukasin Draganovic har forsket på hvordan fôrpelletens egenskaper forandres når den er laget av planteproteiner og ikke av proteiner fra fiskemel. Skretting vet nå mer om hvordan fôrproduksjonen bør endres når andelen planteråvarer øker.

Vukasin Draganovic tar doktorgrad mens han jobber hos Skretting.

– Forskningen har gitt lovende svar på hvordan vi skal lage planterike pellets som ikke knuses i fôrslangene og som synker i riktig tempo. Vi har utviklet kriterier for planteproteiner som tillater redusert bruk av vann, og dermed mindre tørking, i produksjonsprosessen. Dette vil gi en langt mer energieffektiv produksjon, sier Draganovic.

Styrker FoU i bedriften

Draganovic og Klaric er ansatt hos hver sin fôrprodusent under doktorgradsarbeidet, men tar doktorgradene ved henholdsvis Wageningen UR (Nederland) og University College London. De oppfatter det som uproblematisk å ha daglig tilhold utenfor den gradsgivende institusjonen.

– I motsetning til ph.d.-studenter ved universitetene, kan man som Nærings-ph.d. benytte ressurser både i bedriften og ved universitetet, og jeg stiller sånn sett sterkere enn dem. Den største gevinsten ved ordningen er likevel nettverket bedriften utvikler i de akademiske miljøene, mener Klaric.

Viktig ordning

Teresita Y. Tuestad fra Skretting ARC snakket varmt om Nærings-ph.d. som virkemiddel i sitt innlegg på et av miniseminarene på Forskningsrådet/Innovasjon Norges felles stand på Aqua Nor 2013.

– Ordningen var viktig for at vi kunne motivere to av våre fast ansatte medarbeidere til å gå i gang med en doktorgrad. Dermed ble det mulig for oss å styrke forskning som er direkte relevant for fiskefôr, og å utvikle forskerkompetanse på høyt nivå i bedriften, sier Tuestad.

En av disse er Vukasin Draganovic som skal disputere i løpet av høsten.

Og kanskje like viktig, ordningen har gjort det mulig å rekruttere flere forskere. Skretting har nå fire nærings-ph.d.-kandidater med finansiering fra Forskningsrådet.

– Vi har engasjert to nye forskere gjennom Nærings-ph.d.-ordningen. Den ene av disse har vi allerede gitt fast ansettelse, forteller Thuestad.

Les også:  Akvarena arrangerer studietur til Skottland

Les også:  Slik vil de redde havbruksutdanningen