Folkehelseinstituttet vurderer å fjerne kilosummering av lakselusmidler

- Et kilo er jo ikke et kilo når det gjeller legemidler, så vi vil vurdere å ta bort summeringen av de ulike virkestoffene for lakselusmidler når neste års legemiddelstatistikk skal fremlegges. Det sier seniorrådgiver ved Folkehelseinstituttet Irene Litleskare.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Statistikken over forbruk av lakselusmidler har vært gjenstand for mye diskusjon de senere år. Hvert år når statistikken kommer ser man på sum kg virkestoff brukt til bekjempelse av lakselus, og så blir mediadekningen og opinionsdannelsen deretter.

Verst var det da 2009-tallene kom, da sum virkestoff gikk fra 218 kg i 2008 til 5516 kg i 2009, en vektmessig økning på 23 ganger.

"Pøser ut kjemikaliar mot resistent lakselus” var en overskrift som skapte mye debatt. Årsaken til økningen var innføringen av mer ”lavpotente” midler som salmosan og flubenzuroner – stoff som det trengs vesentlig mer av vektmessig for å få gjort samme jobben som høypotente stoffer som deltametrin og emamektin. At mengden av emamektin fra 2008 til 2009 var halvert, medførte at antall avlusninger kun økte med ca 1,34 ganger, gikk de fleste hus forbi.

Seniorrådgiver i  Folkehelseinstituttet Irene Litleskare er enig i at å summere disse virkestoffene i kg ikke sier så veldig mye.

- Det er den enkleste måten å gjøre på, og det har alltid stått slik, men jeg er enig i at det sier jo ikke så mye. Man kan ikke gi detaljerte føringer ut fra kiloverdier, sier hun.

- Potensen i de ulike stoffene er jo ikke likeså et kilo er jo ikke et kilo, sier hun

- Men det er jo dette tallet som blir brukt i den videre diskusjonen ikke minst i media. Et tall som ikke sier særlig mye. I fra 2010 til 2011 så det ut som det hadde vært en halvering av forbruket, mens om man regnet på det var det en økning i behandlinger. Er det da fornuftig å ha det der?

- Nei, det kan du si, så vi vil nok vurdere å ta den bort til neste år, sier hun.

Ikke slik i human statistikk

I Folkehelseinstituttets statistikk over legemidler til mennesker bruker man begrepet definerte døgndoser (DDD) som tar hensyn til forskjeller i potens av de ulike legemidlene.

- Kan dere ikke gjøre noe tilsvarende på fisk også?

- Det jobbes faktisk i EU med et prosjekt for å standardisere antibiotikabruk på dyr, men det er ingen enkel jobb. Ulike størrelser på dyrene og forskjellige arter kompliserer det hele, sier hun.

- Vi har ikke analysert så nøye som dere

I Folkehelseinstituttets nettsak der legemiddelforbrukt på fisk presenteres skriver dere:

Når det tas hensyn til ulik dosering av de forskjellige midlene, øker forbruket mer enn det økningen i antall kilo viser.

Kyst.no/Norsk Fiskeoppdrett har regnet på det og funnet ut at det stemmer jo ikke.

I kilo virkestoff er det en dobling, mens i reell potens er det ca 30 prosents økning.

Mye av forklaringen ligger i at det høypotente stoffet emamektin (Slice) er redusert til en tredjedel.

- Vi har nok ikke gått så nøye inn i tallene som dere og analysert, så kan jo hende vi har sett for stort på det. Vi kunne nok unngått og brukt slike formuleringer, sier hun.