For lavt kunnskapsnivå om tarmhelse
Kurt Oddekalv hevder det er mye forstadier til tarmkreft på slakteklar laks. Forsker Ole Bendik Dale ved Veterinærinstituttet, som står bak undersøkelsen Oddekalv viser til, er ikke enig. – Det er ikke gjort undersøkelser som kan underbygge den påstanden, dette sjekkes kort og godt ikke i et omfang som ville klarlagt det, sier Dale.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
I går sa professor ved Norges Veterinærhøyskole Åshild Krogdahl til Kyst.no/Norsk Fiskeoppdrett at hun ikke kunne støtte Kurt Oddekalvs påstand om at nær all laks viser tegn til tarmkreft på slaktelinjen. - Det er ukjent for meg at nær all laks som blir slaktet har utviklet begynnende magekreft/tarmkreft på grunn av fôret. Vi har faktisk lett etter en slik sammenheng uten å finne noe særlig bekymringsfullt, sa hun.
Forsker ved Veterinærinstituttet, Ole Bendik Dale, som er en av dem som står bak undersøkelsen Kurt Oddekalv viser til når det gjelder tarmkreft på laks, sier i en kommentar at det ikke er gjort undersøkelser som kan underbygge den påstanden. - Dette sjekkes kort og godt ikke i et omfang som ville klarlagt det, sier han.
Han mener kunnskapsnivået er for lavt til å mene noe veldig sterkt om dette. Det han imidlertid sier er at er gjort spredte observasjoner av en del celleforandringer i tarmepitel (tarmens ytterste cellelag inn mot tarmens hulrom, red.anm).
Han sier disse, ved analogi til menneske, er et mulig steg på veien mot kreftutvikling. - Imidlertid er det på yngre fisk ikke irreversible forandringer, som nødvendigvis ender opp som kreft, påpeker han.
- Naturen har heldigvis utstyrt oss med sterke mekanismer for å unngå kreft. Imidlertid har vi erfart en "kreft-epidemi" på stamfisk og det gir grunn til bekymring (Les vitenskapelig artikkel om det her). Vi vet heller ikke om epitelforandringene gjør fisken sårbar på andre vis - f.eks om epitelets funksjon som barriere mot infeksiøse agens blir svekket, sier han.
Han mener at vegetabilsk råstoff i fôret synes å være en viktig faktor. - Men vi kjenner ikke de mekanistiske sammenhenger bak dette. Det vi vet mye om er at visse komponenter av soyabønner gir slike forandringer i bakre del av tarm, men mht soya har en langt på vei greid å unngå disse delene i fôret. På andre plante-råvarer er kunnskapsnivået langt lavere - i hvert fall den offentlig tilgjengelige. Fôrselskapene gjør intern forskning, som dessverre ikke er tilgjengelig uten videre, sier han.
Tarmhelse er satsingsområde Ifølge Dale har de vært svært vanskelig å få finansiert offentlig forskning via Forskningsrådet. Han sier de har fått avslag på tre ulike søknader over tre år, tross for at de skal ha fått god omtale fra referee. - Imidlertid har Veterinærinstituttet gjort tarmhelse til et satsingsområde forskningsmessig. Et av målene er å etablere kunnskap og kompetanse som setter oss i stand til å evaluere om fôr er trygt på alle måter, uansett om det er marine, vegetabilske eller helt andre råvarer i det. Det vil utvilsom komme mange nye fôr-råvarer og framstillingsmåter. Så langt har vi en intern-finansiert stipendiat og Erling Olaf Koppang ved Norges Veterinærhøyskole er også med som veileder. Vi prøver også å få i gang konkrete forsøk som tar sikte på å framskaffe mer kunnskap, sier han.