Fordeling av lusemiddel i stor merd undersøkes nærmere

Elisabeth Nodland

I KMB-prosjektet Topilouse er det blant annet gjort et omfattende arbeid for å skaffe kunnskap om hydrodynamiske forhold ved bruk av helpresenning til avlusing i merd. Det er gjennomført studier i modellskala i strømningstank og i småskala merder med fisk. På grunnlag av data fra forsøkene arbeides det nå med å forstå og beskrive mekanismene matematisk slik at dette kan brukes i en simulator, samtidig som deler av data analyseres og publiseres vitenskaplig.

Oksygenering har liten effekt på fordeling

- Foreløpig har disse aktivitetene gitt mye operasjonelt nyttig informasjon vedrørende setting av presenning i strøm og helt ny kunnskap om innblandingen, forteller Erik Høy ved Sintef. Han leder delprosjektet som går på avlusing i merder, der også Frode Oppedal fra Havforskningsinstituttet er med. Effekten av oksygenering på innblanding av lusemiddel, eller stoffets egenskaper i seg selv, ser ut til å være å være neglisjerbar. Forsøkene våre med fisk i små merder viser en kraftig innblanding fra en strøm som fisken selv skaper når den svømmer rundt inne i presenningsvolumet. Vi er kommet frem til en måte å modellere denne effekten, men det er viktig for oss å etterprøve dette i stormerder for å undersøke om det samme strømmønsteret kan finnes igjen der, og hvor effektiv innblanding vi kan observere. Slik viktig informasjon må inn for å sikre at modellverktøyet nærmer seg realistiske vilkår og dermed kan brukes til å teste utstyr for robusthet i et spekter av ulike virkelighetsbaserte scenarier.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Nye forsøk er testet ut i lukket merd av kommersiell skala

Nylig testet Sintef, i samarbeid Havforskningsinstituttet, Pharmaq og Novartis, ut om tidligere resultater fra innblandingsforsøk i småskala anlegg også gjelder for en lukket merd i kommersiell størrelse. Forsøket ble gjort under en vanlig avlusning i samarbeid med ACE og Salmar ved lokaliteten Gjessingen Sør-Trøndelag.

- Målet er at forståelse av drivkreftene og dynamikken kan anvendes i modellering slik at en kan simulere en rekke ulike operasjonelle scenarier og dermed bruke dette til å utvikle mer robuste teknologiske løsninger, sier Høy. En bedre forståelse av mekanismene for vannstrøm i store merder er derfor viktig for å kunne gjøre gode valg i produktutvikling.

Tre dager med testing

- Vi har gjennomførte testene i løpet av tre dager, forteller Høy. Vi hadde bra flaks med været og det gikk faktisk raskere enn vi hadde turt å håpe på, også langt er vi svært fornøyde med gjennomføringen. Anlegget hadde god infrastruktur og tilbød en god ramme for målingene vi ønsket å gjøre. Merdene var 157meter i omkrets og antallet fisk per merd varierte mellom 136.000 og 167.000 med snittvekt mellom 2,5 og 3 kilo. Dette gav gode, representative forhold for en kommersiell avlusingssituasjon, understreker Høy. Forsøkene ble gjennomført ved at et kraftig, grønt fargestoff ble blandet ut i det samme karet som avlusingsmiddelet, og deretter pumpet ut i merden. Registreringer av utdoseringen ble gjennomført med HD video og vidvinkel foto fra taket av den høyeste arbeidsbåten, samt med klorofyllsensorer som profilerte tre vertikale transekt gjennom merden. Strømmen ble også registrert direkte i merden ved to punktmålinger. Vannprøver til direktepåvisning av avlusingsmiddelet ble tatt fra tre dyp på tre punkter ut mot senter av merden, regelmessig gjennom hele behandlingstiden. Fiskens fordeling i merdvolumet ble overvåket med kamera i senter og langs siden av merden. Antall lus i forskjellige stadiegrupper ble undersøkt før og etter avlusingen på vanlig måte, i regi av Asgeir Østvik fra Havbrukstjenesten.

Dataene er nå samlet inn og sendt til laboratoriene i England og skal bearbeides og analyseres videre.

Les mer om Topilouse her Mer om dette arbeidet vil komme i neste utgave av Norsk Fiskeoppdrett