– Fordelingssystemet skaper middelmådigheter

Av Gustav-Erik Blaalid Torrissen er en av seniorene i norsk marin forskning. På FHLs fôrkonferanse i dag tok han til orde for at de politiske og bevilgende myndighetene bør være villige til å skape et forskningens landslag. Et lag som skal ut og konkurrere på den internasjoale arenaen. - I Norge har vi to områder der vi i internasjonal sammenheng ligger i front. Det er olje og marin forskning. Jeg er imidlertid redd for at den fordelingspolitikkene som rår grunnen i dag vil føre til at det norske forskningsmiljøet blir dårligere, sier Torrissen. Han tror konsekvensen kan bli at de norske forskningsinstitusjonene blir bestående av mange middelmådigheter. Kretslag vs. landslag - Jeg er opptatt av at vi etablerer et skille mellom det vi kan kalle et landslag på marin forskning, og alle de andre som vi i denne terminologien kan kalle for kretslag. På nasjonalt nivå vil kretslagene konkurrere med hverandre, men det er landslaget som skal ut i verden og konkurrere der, sier Torrissen. Hva landslaget bør bestå av sier han ikke rett ut, men ifølge Ole Torrissen viser listen over de mest produktive institusjonene at det er Havforskningsinstituttet, Veterinærinstituttet og NIFES (Nasjonalt institutt for ernæring-og sjømatforskning) som har de fleste publikasjonene per forsker. Langt igjen Torrisen viser også til det faktum at Norge bruker relativt mye mindre penger til forskning enn andre land vi sammenligner oss med. - OECD-gjennomsnittet er 2,3% av BNP til forskning, mens vi i Norge bare bruker 1,2% av BNP, sier han. Ifølge administrerende direkøtr i Norges forskningsråd er det innen 2005 behov for å øke forskningspotten med 4-5 milliarder kroner for å komme opp på gjennomsnittet i OECD.