Forsker på kommersiell fangst av dyphavsfisk

Med Møreforskning Ålesund som initiativtaker skal linebåtene "Geir" fra Haram, "Leinebris" fra Herøy og "Nesbakk" fra Godøy ved Ålesund, samt ferskfisktråleren "Solskjer" fra Valderøy i Giske kommune være testpiloter i et forsøksprosjekt. Målet er å se på mulighetene for bedre utnyttelse av dyphavsarter i norsk fiskerinæring. Arbeidet med utnyttelse av dyphavsartene har strengt tatt pågått i flere år. Det er blant annet utarbeidet en strategiplan for dyphavsfiske i Nord-Atlanteren i regi av Fiskeridirektoratet, en plan som strekker seg fra 1997 til 2003. Men offentlige bevilgninger har ikke vært gitt i den utstrekning som ble forutsatt, og langt fra alt i denne strategiplanen er blitt gjennomført. Hatton bank Møreforskning har jobbet med utnytting av dyphavsressurser siden 1991, og engasjementet har blant annet innbåret deltagelse på en rekke forsøksfiske med trål og line. Forsøksfiske etter dyphavsarter har foregått i farvannene ved Grønland, langs den Midtatlantiske ryggen, Hatton bank/Rockall og nordlige deler av norskekysten. De siste årene er imidlertid forsøksfisket konsentrert om det internasjonale farvannet på Hatton bank. - På Hatton bank er det kort avstand til land, noe som er gunstig ved utvikling av fiskeområder. Samtidig er det andre land som allerede har utviklet fiske i området, og vi vet også litt om forekomstene der, forteller forsker Margareth Kjerstad ved Møreforskning. I juni i fjor hadde M/S "Loran" stor suksess under et forsøksfiske på nettopp Hatton bank. På turen fikk de registrert den største fangstverdien som ble landet gjennom hele året. Årsaken til de store inntektene var at fangsten i stor grad bestod av blåkveite. Ryktene om fangsten gikk, og det var flere som prøvde seg på samme felt. Det gikk ikke like bra for alle. Med andre ord ble det understreket at det ikke bare var tilfeldigheter som resulterte i fangsten. - Årsakene er mange. "Loran" hadde vært innleid til forsøksfiske i to år før den aktuelle turen. I den tiden opparbeidet de kunnskap og erfaring om såvel arter og fisket som fangstbehandling, forklarer Kjerstad. Tapsgaranti En annen årsak til at en rekke båter har mislykkes der "Loran" hadde suksess er tiden som er brukt på fisket. Etter noen dager på feltet har inntjeningen vært for liten til at de har funnet det forsvarlig å fortsette. - Fartøyene trenger tid på feltet for å lykkes. Med graden av risiko som så langt har vært forbundet med dette fisket er det naturlig at man ikke tar sjanser. I prosjektet som vi nå har løpende har vi derfor fått i stand en garantiavtale med SND, der de stiller garantier for dekking av halvparten av eventuelle tap for båtene som er ute på forsøksfisket. Men det skal likevel sies at rederne selv står for en del investeringer for å kunne være med, understreker Kjerstad Ny handlingsplan Prøvefisket, som de fire båtene er ute på nå, er fundamentet i en ny handlingsplan Møreforskning har utarbeidet i samarbeid med; fiskebåtredere, en eksportør, Sunnmøre og Romsdal Fiskarlag, Fiskebåtredernes Forbund og SND. I handlingsplanen står det at hovedmålsettingen er å utvikle et regulært, bærekraftig og lønnsomt norsk fiskeri, basert på lite utnyttede dyphavsarter. I løpet av treårsperioden 2001 til 2003 tas det sikte på å omsette 6.000 tonn (rundvekt) dyphavsarter til en førstehåndsverdi på minst 60 millioner kroner. Dette tilsvarer en eksportverdi på ca. 100 millioner kroner. Første året (2001) skal en omsette 2.000 tonn dyphavsarter. Videre understreker Møreforskning at de ønsker å legge til rette for utvikling av konsepter for maksimal verdiskapning av dyphavsarter gjennom effektivisering av fiske, foredling og markedsføring. Handlingsplanen omfatter også områder som; ressurs (bestandsutvikling), fangst/fartøyteknologi (fiskeriteknologisk utvikling og utprøving), fangstbehandling, foredling/produktutvikling, markedsutvikling og opplæring. Eksport Markedsbearbeidelse har vært et nøkkelpunkt, og Møreforskning har blant annet alliert seg med tre eksportbedrifter. Disse vil stå for eksport av fangsten, både fersk og frossen, for det er ingen hemmelighet at det ført og fremst er det internasjonale markedet som er aktuelt. I Norge er vi enda noe konservative, og isgalt er den eneste av de "nye" artene som har fått innpass på markedet. Primærområdene for eksporten er Spania, Portugal og Frankrike. I Frankrike omsettes dyphavsarter som; orange roughy, dolkfisk, skolest, isgalt, dyphavsabbor, skjellbrosme, mora, rød beryx, havmus, dypvannshå, brunhå og bunnhå, samt svarthå og stor svarthå. I Spania opplever de et økende konsum av dyphavsarter, om enn ikke i like stor grad som i Frankrike. De tar imot de fleste arter som i Frankrike, og supplerer med frosne hairygger. I Portugal er det først og fremst fersk rund/sløyd fisk som blir etterspurt. Også her er artsvariasjonen nesten tilsvarende Frankrikes ? men i noe mindre omfang. ...Andre land som det jobbes opp mot, der markedet viser interesse for dyphavsarter, er Tyskland, Italia og England. Blåkveite som inngangsbillett - Markedsarbeidet som er gjort er en av forutsetningene som gjøre det mulig å være med på forsøket. Vi har samarbeidet med Møreforskning gjennom halvannet år, og vet at det ligger langsiktig arbeid bak prosjektet. Derfor har vi få betenkeligheter med å være med, forteller Paul Harald Leinebø, reder og skipper for linebåten "Leinebris". Han kan fortelle om nøye forberedelser og tilrettelegginger også fra redernes side. - Når du driver med line er det viktig å hele tiden se på alternative driftsmetoder. Da vi kjøpte Leinebris i 1997 var det blant annet med tanke på dypvannsfiske. Vi driver med linefiske 320 dager i året, og i så måte er vi ikke spent på det som skjer på Hatton bank. Vi vet hva vi går til, svarer Leinebø på spørsmål om han er spent på utfallet. Men han innrømmer at det er knyttet en viss spenning og forventning til hva som vil bli de langsiktige konsekvensene. - Den spenningen er todelt. Blåkveite er vel det produktet som vil gi kortsiktig klingende mynt inn. Hai må jobbes opp, blant annet med effektiv produksjon og videre samarbeid med eksportørene. Klarer vi å få opp et visst kvantum vil vi få en bedre pris. Inngangsbilletten for fiske etter dyphavsarter er altså blåkveite, mens mitt håp er at vi skal greie å utvikle hai, slik at det kan være et alternativ. Spørsmålet er bare hvor mye som må til før det er et marked som kan drive det, sier Leinebø. Også Møreforskning mener at alternativet til blåkveite må etableres. Blåkveite var arten som ga "Loran" den store fangstinntekten fra fisket på Hatton bank, men dette var stor og gammel blåkveite. - Det tyder på at det kan være en akkumulert bestand, og jeg tror ikke den vil tåle så stort fiske. I løpet av et par år ønsker vi derfor å finne andre arter som kan gi denne inntjeningen, og det er der vår langsiktige tenking ligger, understreker Kjerstad. Optimalisere produksjon De fire båtene som er ute nå får garantistøtte til 30 døgn, hvorav de må fiske i minimum 20. På hver av båtene er det med en representant fra Møreforskning, som kjenner artene og som kan følge opp produksjonsformer. Kjerstad skal være med linebåten "Geir", som primært skal fiske etter haiarter. Med seg på toktet har hun en representant fra Breivik Mekaniske. Han skal se nærmere på fangstbehandlingen. Det er blant annet funnet teknikker for maskinell filetering av hai, men det er fortsatt en veg å gå for å optimalisere produksjon, pakking og innfrysing av ryggene. -Vi vet at fangstbehandling av nye arter stiller krav til ny eller modifisert teknologi. Det er nok av utfordringer for produksjon og logistikk om bord i fartøyene. Derfor har mannskapet fra båtene hatt opplæring hos Møreforskning før de reiste ut, en opplæring vi ønsker å videreføre til andre båter som vurderer fiske etter dyphavsarter, understreker Kjerstad. Møreforskning venter at de vil kunne dra de første konklusjonene fra fiskeriene etter dyphavsarter i slutten av august.