Forskning:Norsk vårgytende sild

Norge hadde en kvote på 741.000 tonn norsk vårgytende sild i 1999. Kvoten ble fordelt på følgende flåtegrupper:  Konsesjonspliktigeringnotfartøyer 421.200 tonn  Trålere 74.050 tonn  Kystfartøyer 245.750 tonn Tabell 2.1.1 viser rapporterte fangster av norsk vårgytende sild siden 1990. Det går fram av tabellen at fangsten har økt betydelig de siste årene. I løpet av fireårsperioden 1996-1999 er det fisket mer enn 5 millioner tonn sild, hvilket er et høyt kvantum også historisk sett (figur 2.1.1). Vandringsmønster Overvintringsområdene vinteren 1998/99 var stort sett de samme som tidligere år, det vil si indre del av Vestfjorden, Ofotfjorden og Tysfjorden. Denne vinteren kunne en registrere mer sild i Ofotfjorden enn en har hatt de siste tre - fire år, men det var mindre sildemengder i Tysfjorden. Gytefeltene var også de samme som tidligere, det var høyst begrensede mengder som gytte sør for Statt i 1999. Beitevandringsrutene gikk noe lengre nord enn tidligere, derfor ble det ikke registrert sild i Færøysonen våren 1999. Det later til at vandringen fra beiteområdene i Norskehavet til overvintringsområdene har vært som tidligere. I 1999, som i 1998, oppholdt silda seg noen tid i de ytre deler av Vestfjorden. Fra slutten av oktober har silda seget videre innover i fjordsystemet, og i begynnelsen av november startet fisket i ytre deler av Ofotfjorden. Beregningsmetoder Havforskningsinstituttet utfører flere undersøkelser for å kunne beregne størrelsen av sildebestanden. Det blir gjennomført akustiske bestandsmålinger på gytefeltet og i over-vintringsområdene. Det blir også utført akustiske bestandsmålinger på et internasjonalt tokt i Norskehavet. I tillegg får en data for bestands-størrelse og dødelighet i bestanden fra merke-forsøkene, men det ble av økonomiske årsaker ikke utført merking av sild i 1999. For åkonvertere fangst i tonn til fangst i antall per aldersgruppe foretas det utstrakt prøvetaking av fangster. Det har vist seg at undersøkelsene fra overvintrings- og gyteområdene gir en annen utviklingstrend for bestanden enn tilsvarende undersøkelser fra beiteområdene i Norskehavet. Dette gjør bestandsestimatene mer usikre, og har blant annet ført til en oppjustering av bestandsestimatet i de siste år. Det legges vekt på å kvantifisere usikkerhet og å forbedre modellen som ICES arbeidsgruppe har utviklet for bestandsberegning. Tradisjonelle modeller, som XSA eller ICA, er ikke tilpasset merkedata, og brukes derfor ikke i estimering av bestanden av norsk vårgytende sild. Havforskningsinstituttet har satt av 6,9 årsverk til undersøkelser og analyse av bestandsstørrelse, vandring og struktur i sildebestanden. Bestandsgrunnlaget Silda blir kjønnsmoden og rekrutterer til gytebestanden ved femårsalder. Figur 2.1.2 viser utviklingen av gytebestanden siden 1950 basert på en tilbakeberegning (VPA). En samlet vur-dering av resultatene fra bestandsundersøkelsene viser et gytebestandsnivå i 1999 på noe over 10 millioner tonn, for 2000 er gytebestands-prognosen omtrent 9 millioner tonn. Disse bestandsnivåene er imidlertid ikke presise. Vi venter en videre reduksjon i gytebestanden i tiden framover, på grunn av at årsklasser som kommer inn i gytebestanden er svake. Dette vil føre til en økende gjennomsnittsalder i gytebestanden, og et økende innslag av stor sild ("Gruppe-1 sild") i fangstene i de nærmeste årene. Internasjonale forhandlinger Norsk vårgytende sild er et typisk eksempel på en vandrende fiskebestand som oppholder seg både i nasjonale økonomiske soner og i internasjonalt farvann. FN-avtalen om fisket på det åpne hav fra 1995 (nå ratifisert av Norge) gir retningslinjer for forvaltningen av slike bestander. I de siste årene er det kommet på plass viktige element med basis i FN-avtalen i den internasjonale forvaltningen av norsk vårgytende sild. Det er kyststatene (EU, Færøyene, Island, Norge og Russland) som har hovedansvar for forvaltningen av denne bestanden. Disse landene har siden 1996 hatt et årlig møte hvor totalkvoten for det kommende år er blitt fastlagt, og en har også fordelt totalkvoten på de aktuelle kyststatene. Det er videre fastsatt et fangstkvantum som kan tas i internasjonalt område ("Smutthavet"). Det regionale fiskeriforvaltningsorganet NEAFC (Kommisjonen for fisket i det nordøstlige Atlanterhav) tar avtalen mellom kyststatene til etterretning, og foreslår fordeling av fangstkvantumet for det internasjonale området. I tillegg til kyststatene har Polen (medlem av NEAFC) fått anledning til å fiske et visst kvantum (2000 tonn i 1999) av norsk vårgytende sild i det internasjonale området. Polen fikk tildelt et tilsvarende kvantum i 1998, men har ikke rapportert om fangst. Innen-for NEAFC arbeides det nå for å få operative rapporterings- og kontrollrutiner for det internasjonale området. På kyststatsmøtet i Torshavn i oktober 1999 ble det enighet om en langsiktig beskatningsstrategi for norsk vårgytende sild. Et viktig element i denne strategien er at fiskedødelighetsnivået skal være mindre enn 0,125. I utgangspunktet skal altså kvoten for det enkelte år settes på basis av fiskedødelighet som er lavere enn hva tilfellet har vært til nå (0.15). Dette, sammen med en bestandsutvikling med dårligere rekruttering og lavere bestand, tilsier at en i de kommende år får en lavere totalkvote enn hva tilfellet har vært i de foregående år. Et annet viktig element i beskatningsstrategien er at dersom gyte-bestanden kommer under et føre var-nivå (Bpa) som er bestemt til 5,0 millioner tonn, skal fiskedødeligheten reduseres ytterligere. Kvotene for 2000 fastlagt på det ovennevnte kyststatsmøtet. Totalkvote for 2000 er fastsatt til 1.250 millioner tonn, med følgende fordeling (fordelingsnøkkelen er den samme som er brukt siden 1997, og det er også videreført avtaler om fiske i hverandres soner):  EU 104.800 tonn  Færøyene 68.270 tonn  Island 194.230 tonn  Norge 712.500 tonn  Russland 170.200 tonn (Denne artikkelen er tidligere publisert i Fiske og havet, særnummer 1, 2000, Havforskningsinstituttet)