- Forskningsinvesteringene har vært kloke

10. juni passerte lakseforskningen en viktig milepæl, da den fullstendige genetiske koden for laksens genom ble publisert på en internasjonale konferanse i Vancouver. Bak det store prosjektet står laksenasjonene Norge, Canada og Chile.

Forskere fra flere land har bidratt i det omfattende arbeidet, og norske forskningsgrupper har spilt en avgjørende rolle for gjennomføringen av prosjektet.

- Norge har sterke forskningsmiljøer og næringsaktører innenfor bioteknologi og marin forskning. Miljøene har blitt ytterligere styrket av at Forskningsrådet de siste årene systematisk har investert i laboratorier og utstyr på forskningsfelt som har stor strategisk betydning for Norge.

- Nå ser vi at investeringene i forskningsinfrastruktur har vært kloke. Utstyrsinvesteringene og kompetansen i de norske forskningsmiljøer spilte en avgjørende rolle i arbeidet med å kartlegge laksens arvemateriale, sier Forskningsrådets administrerende direktør Arvid Hallén.

Den nye kunnskapen om laksens arvemateriale vil få stor betydning for å videreutvikle havbruksnæringen og styrke kompetansebygging innenfor bioteknologi, genforskning og genomikk, slik at laksens biologi kan forstås ut fra dens arvemateriale. Resultatene av laksegenomprosjektet vil få stor nytteverdi for forskning også på andre organismer enn de som lever i havet.

Norsk initiativ

Fem år tok det å få den fullstendige oversikten over alle de genetiske kodene i en nordatlantisk laks. Dette hadde ikke vært mulig uten en mangeårig oppbygging av infrastruktur og kompetanse i forskningsmiljøene. I Norge har dette i stor grad vært finansiert gjennom programmet Funksjonell genomforskning (FUGE) og FUGEs investeringer i teknologiplattformer, og Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (INFRA).

Før prosjektet kom i gang, var både Norge og Canada i gang med å sekvensere deler av laksens genom. Ved å slå kreftene sammen, kunne imidlertid arbeidet forseres.

Med penger fra Forskningsrådets program Funksjonell genomforskning (FUGE) som startkapital, ble kanadierne kontaktet, og ved felles innsats ble et norsk-kanadisk konsortium (cGrasp – the Consortium for Genomics Research on All Salmonids Project) etablert i 2005.

I starten av prosjektet utfordret forskerne i Canada, USA og Norge hverandre til å lage en referanselaks med minst mulig variasjon av gener. Resultatet ble laksen Sally og hennes søsken, utviklet av forsker Unni Grimholt ved NVH.

Genetisk kart

CIGENE (Senter for integrert genetikk) ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås har vært en hjørnestein i laksegenomprosjektet.

– Vårt hovedbidrag har vært å lage et høyoppløselig genetisk kart for å kvalitetssikre sekvensen. Kartet er brukt til å rette opp feil og til å plassere sekvensen inn på kromosomene. I tillegg har vi samarbeidet om annotering av genomsekvensen og gi genene en plassering i genomet, sier Sigbjørn Lien, som har sittet i den vitenskapelige styringskomiteen for laksegenomprosjektet.

Overføringsverdi

CIGENE har jobbet med genomsekvensering i mer enn ti år, blant annet med sekvenseringen av storfegenomet og sekvensering av hvetegenomet. Arbeidet med laksegenomeet ble imidlertid mer komplekst enn forskerne hadde tenkt seg da de satte i gang, fordi genomet er duplisert og inneholder mye repetert DNA.

Teknologien er ikke artsavhengig .

– Laksegenomprosjektet vil påvirke annen forskning, for eksempel forskning på hvilke gener som påvirker sykdom og kvalitet. Sekvensen for laksegenomet vil bli brukt til å kartlegge genetiske tilpasninger i villaks samt studere interaksjoner mellom villaks og oppdrettslaks. I tillegg vil forskning og forvaltning av andre salmonider som ørret, røye og harr ha stor nytte av referansegenomet på laks som vi nå har fått, sier Lien.