Seljeseth Julia

Fremdeles stort vekstpotensial for laks

- Hele 70 prosent av laksen som kommer fra Norge til Russland blir spist i Moskva eller St. Petersburg. I resten a landet er det derfor begrenset tilgang til Norsk Laks, sier Julia Seljeseth i EFF. Potensialet for vekst er stor, men det er også utfordringer.

Publisert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Elisabeth Nodland

- Takket være økt kjøpekraft og utviklingen av store og moderne matvarekjeder har det vært mulig å bygge opp et solid marked i Russland. Utfordringen er likevel å få markedstilgang, sier Julia Seljeseth som er Eksportutvalget for fisk (EFF) sin fiskeriutsending i Ruissland. Antall eksportører fra Norge til Russland er omtrent halvert siden 2006, og foreløpig ser det ikke ut til at det vil bli en endring på dette. Fra å være rundt 40 eksportører som selger til Russland, er man nå nede i om lag 23. En annen utfordring er at antall importører av norsk laks i Russland også er blitt redusert og dette er med på å begrense markedet. På tross av disse utfordringene har volumet av laks økt, sier Seljeseth. Samtidig blir forbrukerne stadig mer kvalitetsbeviste og de stiller store kra til matsikkerhet.

Stort potensial for vekst - 70 prosent av laksen som kommer fra Norge til Russland blir spist i Moskva eller St. Petersburg. I resten a landet er det derfor begrenset tilgang til Norsk Laks. Samtidig er etterspørselen enorm og i blant annet restaurantbransjen anses laksen for å være bærebjelken, sier Seljeseth. Dette sier noe om hvilket potensial det er for videre vekst det er i dette landet. Likevel er det vanskelig å få benytte seg av dette vekstpotensialet med situasjon i markedsadgangen vi har nå.

Russland ønsker å bli selvforsynt med sjømat - Sjømatkonsumet til russerne var på sitt høyeste under Sovjet-tiden, med et konsum på rundt 22 kilo per person per år. Etter Sovjetunionens fall raste fisk og sjømatkonsumet ned til omtrent 7 kilo per person per år. Dette har økt igjen den siste tiden, og man har kommet seg opp mot 17-19 kilo per person per år i dag, opplyser Seljeseth.

- Trenden er også at russerne ønsker å bli mer selvforsynt med fisk og sjømat og målet er å bli 80 prosent selvforsynt innen 2020. I dag er de 73 prosent selvforsynt. Myndighetene står likevel overfor store utfordringer for å få dette til, sier Seljeseth. Man sliter med gammel flåte, dårlig infrastruktur, for få fryselagre og frysecontainere. Russerne har vist at de kan fange fisk, men det hjelper lite dersom man ikke klarer å levere den fram til konsumenten.

I mellomtiden jobber EFF med å gjøre markedet for norsk sjømat i landet enda større.