Fremskrittspartiet vil la mer av inntektene gå til kommunene

Kyst.no/Norsk Fiskeoppdrett har intervjuet alle partiene som i sitter på stortinget om hvordan de ser på havbruksnæringen og hvordan den bør utvikles fremover. Vi presenterer hver dag frem mot valget et parti. I dag; Fremskrittspartiet.

Les også: SV: Fleire kroner og arbeidsplassar av kvar laks Venstre: Ønsker restrukturering av arealtilgangen Senterpartiet: Vurderar potensial for vidare vekst KrF: Tror på lukketet merder

Av Elisabeth Nodland

Fremskrittspartiet er et næringsvennlig parti, og er opptatt av å gi næringsvirksomheter forutsigbare og langsiktige rammevilkår for etablering og utvikling. Fremskrittspartiet har i hovedsak en JA-holdning til all aktivitet som kan vare med å skape lokal næringsaktivitet og arbeidsplasser.

I 2010 var det 40 ar siden man fikk den første vellykkede utsettingen av oppdrettsfisk.

For når vi ser at vi har gatt fra null til at vi i fjor hadde en eksportverdi på vel 33,4 milliarder kr bare innenfor denne næringen. Vi har også gatt fra å produsere 330 000 tonn oppdrettsfisk i 1980 til i dag å vare oppe i 1 000 000 tonn, sier Harald Tom Nesvik i Fremskrittspartiet.

Fremskrittspartiet viser til at norsk fiskeri- og havbruksnæring er den næringen som skaper de høyeste eksportinntektene til Norge etter olje- og gassvirksomheten.

Dette er også en fornybar ressurs som også i fremtiden vil generere store inntekter til landet dersom en klarer å utnytte de mulighetene denne næringen har på en optimal og bærekraftig måte. – Har tro på at næringen kan ekspandere i fremtiden – Etterspørselen etter fisk kommer bare til å øke i omfang etter hvert som verdens befolkning øker, og ikke minst sett i lys av at også stadig flere far rad til å kjøpe de produktene vi ønsker å selge. Norge eksporterer i dag nærmere ti millioner fiskemåltider pr. dag av lakse- og ørret. Samlet med andre fiskeslag eksporterer Norge nærmere 37 millioner fiskemåltider pr. dag, noe som er et lite men vesentlig bidrag til verdens matvaresituasjon Nesvik.

I den siste tid har det vært fokus på var selvforsyningsgrad når det gjelder mat. Regner en med fiskeproduksjon sammen med den tradisjonelle matproduksjonen vi har i landbruket, vil Norge vare vesentlig selvforsynt med matvarer.

– Mer enn 95 prosent av sjømaten som blir produsert i Norge, blir eksportert til markeder over hele verden. Det betyr at vi bare forbruker nærmere fem prosent av sjømaten i Norge. Dersom matkvaliteten og –tryggheten kan opprettholdes ved økning i produksjonen, ser ikke Fremskrittspartiet noe problem med at Norges havbruksnæring kan ekspandere i fremtiden.

– Mer av inntektene fra næringen bør gå til kommunene

– Fremskrittspartiet mener at statens inntekter fra havbruksnæringen i større grad må tilfalle kommunene hvor virksomhetene ligger slik at det kan bli et incitament for det lokale selvstyret å legge til rette for næringsetablering og-utvikling både på land og i sjø, sier Nesvik. En viser i denne sammenheng de aktuelle saker som har fremkommet i media i det siste hvor kommuner har sagt nei til etablering av oppdrettsanlegg i sjø. Da det er kommunene som må foreta plan-, regulerings- og saksbehandlingsarbeidet i forbindelse med etablering av oppdrettsanlegg

samt får miljøutfordringene oppdrettsanlegg innebærer, er FrP av den formening at kommunene da også skal ha sin rettmessige andel av statens inntekter fra næringsvirksomhetene innenfor deres kommunegrenser.

– Tror ikke løsningen er nye skatter og avgifter

– Oppdrettsnæringen på lik linje med andre næringer, ved bruk av lokale leverandører av maskiner, utstyr og fiskefôr, bidrar med arbeidsplasser som igjen kan gi inntekter til lokalsamfunnet de har etablert seg i.

Fremskrittspartiet mener at det er riktigere å ha en rettferdig fordeling av dagens skatte- og avgiftsinntekter fra oppdrettsnæringen mellom stat og kommune, enn å ilegge havbruksnæringen nye skatter og avgifter.

Åpen for vekst, men må ha kontroll på lus og rømming

– Fremskrittspartiet vil åpne for at det skal gis flere oppdrettskonsesjoner i omrader som har kontroll på lusesituasjonen og at det også skal åpnes for en økning på fem prosent i MTB i oppdrettsanlegg også utenfor Troms og Finmark når en kan fremvise at antallet voksne lus per fisk er minst i trad med forskriftene, sier Nesvik.

Fremskrittspartiet vil også se på muligheten for å åpne for en okning av MTB ut over de allerede lovede fem prosentene i omrader hvor miljøutfordringene tilsier det.

– Vi har i Norge flere verdensledende miljøer, bade knyttet til villaks og oppdrettslaks.

Det er to forhold som gjør at oppdrettslaksen skaper noen utfordringer for villaksen.

Det ene er lakselus, og det andre er romming. Begge de forholdene kan forhåpentligvis enkelt loses gjennom okt satsing på forskning og utvikling innen disse feltene.

Sterile oppdrettslaks vil f.eks. ha marginal påvirkning på oppdrettslaks. Klarer vi å utvikle for som gjør at oppdrettslaksen blir immun mot lakselus, er mye av problemet lost.

– Bør skille mellom laks og ørret på konsesjonsnivå

– Når det gjelder dagens konsesjonssystem er det er interessant å registrere merknader fra Rieber-Mohn-utvalget NOU 1999:9 ≪Til laks at alle kan ingen gjera?≫ om hvordan vi skal bevare villaksen. Utvalget går nemlig inn på en problemstilling som verken Gullestad-utvalget eller regjeringen har kommet inn på, og som Fremskrittspartiet mener det er på tide at man griper fatt i, sier Nesvik. Det gjelder produksjon av regnbueørret. Regnbueørret kan ikke formere seg med laksen. Regnbueørret kan kun formere seg i kontrollerte former, den form vi bruker i dagens oppdrettsnæring. Da er det på tide at vi i hvert fall vurderer hvorvidt man skal ha et skille nær det gjelder konsesjonsnivå, skille mellom laks og ørret. Hvis det er villaksbiten man er ute etter, har man en mulighet til nettopp å kunne gi ørretkonsesjoner i områder der vill-laksbestanden er i stor fare. Det gjør ikke vi i dag. I dag far man laksekonsesjon/ørretkonsesjon, slik at den enkelte selv kan velge hva han vil produsere.

– Må løse utfordringene underveis

– Fremskrittspartiet vil påpeke at dersom Norge fortsatt skal kunne være en betydelig aktør innenfor oppdrett av laks, ørret og andre fiskeslag, må en også klare å lose noen av de utfordringer som denne næringen står overfor. Norsk oppdrettsnæring er en suksesshistorie som viser at Norge har betydelige fortrinn hva gjelder naturgitte forutsetninger og ikke minst muligheter. Vi har en langstrakt kyst som kan tilby svart gode lokaliteter knyttet til forskjellige typer oppdrettsanlegg, og som har god vanngjennomstrømning som er en forutsetning for at en ikke skal fa for store miljøutfordringer. Det er imidlertid viktig å påpeke at innsatsen for å redusere romming fra anlegg og problemstillingen knyttet til for høye lusetall i anleggene er nødt til å finne sin løsning dersom det ikke skal ga utover Norges omdømme som oppdrettsnasjon og som leverandør av fisk av svart høy kvalitet.

– Må få mer kunnskap og fakta på bordet

Nesvik mener det er viktig at fakta får styre belsutningene.

– Ta for eksempel rømmingen ved Salmars anlegg på Hitra før i år, der man anslår at antall fisk som er rømt, er ca. 175 000. Det er selvfølgelig et betydelig og stort problem. Det er derfor på tide at vi får noen fagpersoner til å regne ut overlevelsesprosenten for denne rømte laksen – hvor mange av disse laksene vil faktisk overleve, og hvor mange vil stime rett til havs? En veldig stor andel av dem vil faktisk dø, mener Nesvik.

- Det kan vare interessant at dette også kommer inn i den mediedebatten som vi har. For man får nærmest inntrykk av når man ser medieoppslagene, at disse 175 000 laksene kommer til å fordele seg langs kysten og formere seg med villaksen. Det kommer ikke til å vare tilfellet, slår han fast.

Forurenser må betale

– Fremskrittspartiet er tilhenger av prisnippet ≪forurenser betaler≫. FrP har forståelse for at næringen også er opptatt av miljøutfordringene knyttet til og rundt sjøbaserte anlegg. I møter med næringens organisasjoner har en forstått det slik at næringsaktorene setter av store millionbeløp hvert år for å forebygge og redusere konsekvensene næringsvirksomheten har for miljøet. Næringen er avhengig av å ha fersk og god kvalitet på fisken som skal selges på det nasjonale eller internasjonale markedet. I denne sammenheng vil alle faktorer spille inn i produksjonen av fisk som gir det sluttprodukt som har en best mulig matkvalitet.