Frp: - Vil ha vekst

Øyvind Sjøthun Røen og Pål Mugaas Jensen

Flere konsesjoner, mer MTB og overgang til gjennomsnittelig MTB. Det er FrP og stortingsrepresentant Harald Tom Nestviks oppdrettsoppskrift for de neste fire år

Nesvik og FrP er ikke i tvil om at det må satses på oppdrettsnæringen.

- Det er absolutt en næring som bør satses på. Man må legge til rette for vekst i næringen slik at vi kan møte den fremtidige etterspørselen. Da bær rammebetingelsene for næringen endres slik at vi får vekst og at man får mulighet til å øke produksjonen.

Mer MTB

FrP vil altså ha vekst og gjeren slik at Sintef-rapportens anslag på 5 millioner tonn i 2050 oppfylles.

- For å få til en slik vekst må man for det første må man ha flere konsesjoner, og i tillegg må man øke MTBen. Vi må også endre dagens system slik at vi får en gjennomsnittlig MTB og ikke en maksimal MTB slik som man har i dag, mener han.

- En slik vekst som Sintef-rapporten skisserer vil kreve et utvidet kunnskapsgrunnlag. Bør det bevilges mer statlige penger til havbruksrelatert forskning?

- Ja det bør det, og til forskning generelt sett. Næringen bedriver jo en betydelig forskning allerede i dag. Staten må legge forholdene til rette ved å ha skattefratrekk knyttet til havbruksforskning.

Men grønne konsesjoner vil ikke Nestvik ha.

- Nei. Vi mener all laksenæring skal være grønn. Det blir feil å si at disse 45 konsesjonene skal være grønne konsesjoner og de andre er det ikke. Norsk oppdrettsnæring er grønn og skal fortsette å være det.

- Hvor mye bør næringen få vokse den neste stortingsperioden da?

- Næringen må få vokse i tråd med den etterspørselen som er. Vi må sørge for å legge til rette for det, sier han.

Ikke strengere grenseverdier

Det har i sommer vært en debatt rundt miljøgiftinnhold i laks. Nestvik er ikke for strengere grenseverdier.

- Vi må tenke internasjonalt. Vi kan ikke ensidig sette høyere grenseverdier. Vi må se på hvilke nivåer EU opererer med. Vi må sørge for at Russland og alle de andre forholder seg til det samme regelverket. Det er ingen grunn til å stille strengere krav til oppdrettslaks. Men det viktig at innbyggerne får den informasjonen som de har krav på, understreker han.

Spore til anlegg ikke individ

FrP ønsker ikke å individmerking av all oppdrettsfisk som et ledd i å spore hvor rømt oppdrettsfisk kommer fra.

-Det er ikke så viktig at det er individmerking, men vi må ha sporbarhet tilbake til det anlegget som fisken kommer fra. Det kan være knyttet til skjellprøver av laksen eller andre måter, men man må ha et system som både er økonomisk bærekraftig, men som også tar hensyn til dyrevelferd.

Selg Cermaq!

FrP ser ikke noe behov for at staten skal fortsette å eie i Cermaq.

- Det statlige eierskapet bør avvikles. Det er ikke noen grunn til at staten skal sitte på oppdrettskonsesjoner så lenge det er private aktører som er villig til å gjøre det.

Hvor mye et enkelt selskap ska få lov å eie mener FrP det er konkurransereguleringer som skal avgjøre.

- Vi har sagt det at her må man få på plass et system der konkurransetilsynet i fremtiden blir den aktøren som vurderer sammensetningen på eierskap. Det er konkurransesituasjonen som her er det viktig og ikke den nøyaktige prosentsatsen av eierskapet, sier han.

Når det kommer til regulering av utenlandske eiere mener Nestvik vi skal være forsiktig så vi ikke opptrer dobbeltmoralistisk.

- En viss regulering vil det alltid være gjennom konsesjonsbetingelsene og det synes vi er fornuftig. Men det som er saken er at når norske selskap eier enorme verdier i Chile, Peru, Skottland og Canada, så tror jeg vi skal være litt forsiktige med å legge begrensninger på utlendinger i Norge. Men det viktig at vi beholder et stort norsk eierskap.

Utrede arealavgift

normalt er ikke FrP et parti som er overdrevent tilhenger av skatt og avgifter, men en arealavgift er de ikke helt fremmed for.

- Jeg mener at en arealavgift bør utredes, men det bør utredes med det for øyet at utgiftsnivået for næringen ikke skal øke. Men i tråd med at vi mener at selskapsskatten skal tilbakeføres til kommunene, så mener vi også at en større andel av inntektene fra oppdrettsnæringen ikke gå til staten, men til kommunene.