Gjesteommentar: Feil og juks med fiskenavn
Av Erik Sterud og Tor Atle Mo
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
«I Portugal mestrer oppdrettere nå den vanskelige yngelfasen og vil om kort tid levere 3 tonn av den nye oppdrettsfisken pommfritt på markedet.» Dette er «sakset» fra en artikkel i Norsk Fiskeoppdrett nr. 2 år 2003 når havbrasme seiler opp som en ny og spennende oppdrettsart. Havbrasmen eller Brama brama som den heter på latin kalles nemlig Atlantic pomfret på engelsk, og i følge gammel god tradisjon tar mange forskere, journalister og oppdrettere en «spansk en» og oversetter rett fra engelsk, derav forvekslingen med en ikke ukjent riflet fransk potetrett. Hvor vil vi med dette? Vi vil til Norsk Fiskeoppdrett nr 16. 1999 der vi på s. 18 presenteres for oppdrettsfisken seabream som er omtalt som havbrasme, hvilket er helt feil jfr. innledningen. Oversettelse til norsk er imidlertid ikke helt lett. Seabream er ingen egen art men et fellesnavn på en gruppe arter som alle tilhører familien Sparidae, som vi på norsk kaller havkarusser. Kan vi da oversette seabream med havkaruss? Nei, faktisk ikke. Problemet er nemlig at havkaruss er vårt spesifikke navn på arten Spondyliosoma cantharus eller Black seabream på engelsk. Denne drives det ikke oppdrett av da den regnes som en av de minst gode innen gruppen. Svært ofte er det Gilthead seabream (Sparus auratus), som omtales når det kun brukes navnet seabream. Arten har ikke noe offisielt norsk navn, men skal vi foreslå et navn ut i fra en oversettelse vil det bli gyllenhodet havkaruss. Skal man bruke dette navnet må man imidlertid være sikker på at det ikke dreier seg om en av de andre havkarussene (seabreams) det drives oppdrett av. Det kan være Common seabream (Pagrus pagrus), Red seabream (Pagrus major), White seabream (Diplodus sargus), Sharpsnout seabream (Diplodus puntazzo) og Common dentex (Dentex dentex). Oppdrettsnæringen (videste forstand) har tradisjon for en lemfeldig omgang med fiskenavn. Vår kjepphest er den flotte stillehavslaksen Oncorhynchus mykiss som stort sett kalles ørret enda dens korrekte norske navn er regnbueørret. Navnet ørret er nemlig forbeholdt Salmo trutta. Et annet eksempel er når det refereres til oppdrett av steinbit i Nord-Amerika, når man har kommet over en notis om deres Catfishproduksjon. Catfish er en malle (Ictalurus punctatus) og ingen Anarhichasart som steinbitene er. Det neste blir vel at vi dropper stavelsen «hav» og kaller havabbor for abbor. Hvis ikke vi selv tar et tak og blir litt mer nøyaktige både hva angår oversettelse og biologi, kan vi ikke klage på at en eller annen smarting fra Sør-Amerika klarer å selge udelikate 200 grams regnbueørreter som chilensk fjellørret til den norske dagligvarekjeden Jens Evensen. Ei heller at vi får signalkreps (Pacifastacus leniusculus) når vi tror vi kjøper edelkreps (Astacus astacus), og stillehavsøsters (Crassostrea gigas) når vi tror vi kjøper vår hjemlige østers (Ostrea edulis). Vår oppfordring til journalister, forskere, markedsførere og oppdrettere er at alle bør bruke litt mer tid til forarbeid, og i hvert fall ikke jukse bevisst med navnsetting av nye arter og produkter. Bruk korrekte norske navn når de finnes og bruk gjerne latinske navn i tillegg dersom det kan bidra til å rydde opp i misforståelser.