God trend for fôrfaktor
At trenden de siste årene er økende fôrfaktor og at dette skyldes dårlig smolt, slik John Harald Pettersen fra Ewos uttalte i gårsdagens kyst.no, er uforståelig for Skretting. - Tall fra vår database over produksjonsresultater for laks viser det motsatte, uttaler Øyvind Korsøen, produktsjef i Skretting til Norsk Fiskeoppdrett - kyst.no
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
- Resultatet på biologisk fôrfaktor for 03 generasjonen var i følge Kontali på 1,12. Dette sammenfaller med det tallet vi har i vår database, og er blant de beste resultatene i lakseoppdrettnæringens historie. Det er derfor irrelevant å diskutere hvorfor fôrfaktor er gått opp de siste årene, sier Korsøen.
I Skretting jobbes det nå med en oppsummering av produksjonsresultater for laks på Skrettingfôr fra 2003 og 2004. På vår-04 generasjonen (80 % utslaktet) er det meget gode resultater, der fôrfaktor for ca 17 millioner laks er foreløpig på 1,08 biologisk og 1,11 økonomisk. Tilsvarende resultat for vår-03 generasjonen (18 mill laks) er på 1,10 biologisk og 1,14 økonomisk. Høst-03 generasjonen (10 mill laks) endte på 1,07 biologisk og 1,12 økonomisk. Foreløpige tall på høst-04 ligger an til enda lavere fôrfaktor fordi fisken har hatt svært god tilvekst.
Resultatene baserer seg på benchmarkdatabasen Skretting Rmax, der Skrettingkunder sender inn produksjonsresultater hver måned. Databasen ble opprettet i 2003, og Skretting har derfor ikke tilsvarende datagrunnlag på fôrfaktor lenger tilbake i tid. Derimot har de tilveksttall tilbake fra "CLUB 2" tiden, der selskapet målte hvor stor laksen kunne bli frem til jul første sommer og høst i sjø. Gjennomsnittstall for tilvekst fra 1994 og frem til i dag viser at vinneren er vår-04 fisken.
Det er også gjort endringer i fôrproduksjonen, både i resept og prosess, som skal virke positivt inn på fôrutnyttelsen.
- Vi mener at sjøtemperaturen for sommer 2004 og 2005 har vært en hovedfaktor for gode resultater for vår-04 og høst-04 laksen. Vi ser også at dødeligheten har gått ned og smoltvekten har gått opp, uttaler Korsøen.
Det er også gjort endringer i fôrproduksjonen, både i resept og prosess, som skal virke positivt inn på fôrutnyttelsen.
I tallmaterialet fra Skretting for 2003 og 2004 viser det seg en klar sammenheng i resultatene mellom god tilvekst og lav fôrfaktor. Røktingen har sannsynligvis blitt mer presis de siste årene siden fôrfaktor er nedadgående. Med større produksjon, dvs større volum i merden, flere fisk per merd, og samme antall røktere som før, blir presis fôring og god biomassekontroll en nøkkelfaktor for lav fôrfaktor. Blant de som rapporterer tall til Skretting Rmax ser Skretting en økt fokus på nettopp disse faktorene.
Les gårsdagens artikkel fra Ewos