Haltbrekken roter med tall

Pål Mugaas Jensen

Påstanden Haltbrekken kommer med er gammel. Den gjentas med jevne mellomrom, men blir ikke mer sann for det. ”Det blir brukt kilovis med villfisk for å lage et kilo laks, så lakseproduksjon reduserer mengden mat tilgengelig”. Fakta er at det for øyeblikket produseres fisk i Norge som forbruker ca kiloen med industrifisk, og som faktisk er netto produsenter av marint protein. Det kan dokumenteres.

Haltbrekken har på Naturvernforbundets egen hjemmeside laget et regnestykke for hvordan han kommer frem til et tall på 2,71:1 i mellom villfisk forbrukt og oppdrettsfisk produsert. Både regnestykket og tankemåten har feil heftet ved seg.

Først: Han sier en fôrpellet inneholder ca 20 prosent fiskeolje. Vel, sannheten er ca 15-17 prosent. Og det har det vært i mange år. Det er små prosenter som har mye å si for fangstavhengigheten.

Innholdet av fiskemel har han satt til ca 31 prosent. Vel, det var det i fjor, men i år har en av de største fôrleverandørene levert et fôr som inneholder i snitt 19 prosent mel, og faktisk er ned mot 15 prosent blitt brukt. Det vil forundre meg om ikke de andre leverandørene snart kommer etter.

I regnestykket under kan du se at fjorårets laks (med 31 prosent mel) forbrukte 1,6 kg villfisk for å vokse seg ett kilo stor, og at den laksen som i år har spist fôret med redusert fiskemelinnhold, faktisk bare bruker så vidt over et kilo; nemlig 1,01 kg om innholdet er 19 prosent. Det vipper under kiloen om man er så lavt som 15 prosent.

Men den store feilslutningen er at det går ikke an å bruke FANGSTAVHENGIGHET, altså hvor mye fisk må du fiske for å kunne få tak i de råvarene du ønsker, som FORBRUKT MENGDE.

For det er dette Naturvernforbundet og andre likesinnede ikke klarer eller vil akseptere.

Men det gjør de helt sikkert om man snakker om kyllingvinger til lørdagskosen. For eksempel: Spiser du ti stk kyllingvinger på en lørdagskveld, vil man jo ikke drømme om å si at du spiste (forbrukte) fem kyllinger? Eller?

Og spiser du et halvt smalahove på julebordet, har du da forbrukt en hel sau?

Selvsagt ikke.

Men når det kommer til fiskefôr er det tydelig vis sånn. Da tas det ikke hensyn til at om man fangster to kilo fisk som går til mel og olje, vel da sitter man faktisk igjen med en god del fiskemel, etter man har brukt det man trengte for å lage laksefôr.

Framleis forvirra? Ikkje etter dette… Haltbrekkens påstand om at det er full forvirring om hva som brukes i fiskefôret og at det nå må bli åpenhet, er som å si at det er full forvirring om hvem som er leder i Naturvernforbundet og at det nå må bli åpenhet omkring dette.

Oppdrettsnæringen i Norge er noe av det mest transparente og åpenhjertige næringen du kan tenke deg. Vis meg en annen næring som legger så mye info ut om alt fra priser på ferdigvaren til detaljer om produksjonsformer, utfordringer og lure løsninger som laksenæringen.

Haltbrekken og alle andre kan finne nær sagt alt det de måtte ønske seg og litt til ved å søke litt rundt på nettet.

Perpetum mobile? Påstanden fra Haltbrekken om at lakseoppdrett er matreduksjon, er rett og slett ganske fantastisk perspektivløs.

Vel, all form for matproduksjon vil i prinsippet kreve mer energi inn enn det man får ut. Det er en fysisk forutsetning, og er ikke til å komme fra. Får man til noe annet, har man faktisk laget en evighetsmaskin, og som den første klart å gjøre termodynamikkens første hovedsetning til skamme.

All dyreproduksjon krever energi inn i form av mat. Og med forrige avsnitt i minne, vil det komme mindre ut i form av spisbar energi for mennesker enn man puttet inn av energi.

Når så akvakultur jo er den formen for husdyrproduksjon som forbruker minst energi , hvorfor er det da den som får pepper? Hvorfor vil man ikke ta dette faktum inn over seg?

Effektiv råvareforedling Akvakultur har bidratt til å flytte råvarebruken (fiskemel og fiskeolje) fra mer energiforbrukende produksjonsformer som storfe, gris og kylling, til langt mer effektiv fiskeproduksjon.

Om man la ned lakseproduksjonen i Norge, ville da verdens fattige fått mer sild eller anchoveta på sine bord? Nei, selvsagt ikke, men det hadde blitt mer fiskemel i kinesisk svineproduksjon. Garantert.

Om det finnes et marked for å levere en landet sild eller anchoveta til konsum, vel da går fisken til det. Og det skjer. For et konsummarked vil normalt gi fiskeren mer penger enn han får ved å levere fisken til mel, selv om man snakker om et marked bestående av lite bemidlet russere eller ukrainere. Men markedet er ikke alltid stort nok til å ta all fisken som landes, og ofte er det ikke mulig å lande en fisk som er akseptabel til menneskemat.

Et tankekors er dessuten at det kan være vel så effektivt å la en sild bli til mel og olje, som så går til laksefôrproduksjon, enn å la den gå hel til konsum. Dette er fordi man i mel- og oljeproduksjonen bruker hele fisken, mens en hel sild til konsum, ja der vil gjerne hode, rygg og innvoller havne i bosset. Ikke enkelt dette.

Det er vist at av 100 kg fôr som innstas, vil man sitte igjen med ca 65 kg ren lakseFILET, 20 kg kyllingFILET og 13 kg svineFILET. Hva er mest mat/energireduksjon av dette Haltbrekken? Fôret til kylling og gris inneholder jo stort sett korn i ulike varianter, som teoretisk kunne ha gått til menneskemat, faktisk mye enklere enn trålfanget anchoveta eller lodde.

Og hva med den lofottorsken du sikkert priser som både bærekraftig og økologisk. Den har sikkert spist ti kg villfisk for å vokse seg en kilo. Vi henter deretter ut ca 400 gram mager filet av hver kilo rund torsk vi fisker. Er ikke det matreduksjon da? Vi kunne jo i stedet ha fisket lodden og tobisen torsken spiste, laget mel og olje av den, og fått over 6 kg laks i stedet? Bare for å sette det hele på spissen.

Verden er dessverre ikke så rett frem og enkel som miljøbevegelsen ofte vil ha det til.

Lakseproduksjon er noe av den mest effektive dyreproduksjonen man kan drive med. Det er uomtvistelig. Forklaringen ligger i at en kaldblodig fisk kan bruke all energi på å vokse, og trenger ikke som landdyrene bruke energi på å holde seg oppreist og holde en jevn kroppsvarme.

Da er det forstemmende, på grensen til uetisk, å angripe den for å være matreduserende og for å sløse med resursene.

At Haltbrekken serverer slike myter og feilslutninger er særdeles uheldig for den dialogen han sikkert gjerne så var mellom miljøorganisasjoner og oppdrettsnæring på andre områder, der utfordringene er reelle; les lakselus. Slike urimelige utspill som han nå har servert, fører i stedet til at man graver seg ned i skyttergravene, der man samtidig tar med seg all konstruktivitet.

Regneeksempler:

Villfiskforbruk i norsk laksefôrproduksjon i 2009 Ett kilo fôr: ca 31 % fiskemel og ca 16 % fiskeolje. M.a.o. 310 gram fiskemel og 160 gram fiskeolje i 1 kg fôr. For å lage 1 kg fiskemel kreves 4,39 kg fisk (Kilde:IFFO) M.a.o. for å lage 310 gram fiskemel kreves 0,310*4,39 = 1,36 kg fisk. Av denne fisken (1,36 kg) får man også (med et snitt på 8 % oljeutbytte): 109 gram olje. Dermed mangler man 51 gram olje for å få de 160 gram man skulle ha. Det må man fangste 0,64 kg ekstra fisk for å hente ut oljen. Men FORBRUKET av denne fisken er fortsatt bare på 51 gram (Husk på kyllingvingene). Det er fortsatt knapt 600 gram som det lages fiskemel av. Det som forbrukes blir da: 1,36kg + 0,051kg = 1,41 kg for å lage ett kilo fôr. For å lage ett kilo laks med en fôrfaktor på 1,15, forbruker man 1,62 kg vill fisk. Ikke 2,73 kg! Reduserer du fôrfaktoren til 1,1 (og enkelte klarer bedre), ja da faller jo også forbruket enda mer.

Villfiskforbruk i 2010 med nyutviklet fôr Ett kilo fôr: 19 % fiskemel og 17 % fiskeolje Med samme utregning som eksempelet over, men med andre mel- og oljetall: Man trenger 834 gram fisk for å lage melet (190 gram). Denne fiskemengden gir også 67 gram olje. Dermed trengs det ytterligere 103 gram olje for å få 170 gram (17% i fôret). For å lage ett kilo fôr trenger man råvarer tilsvarende 834 gram + 103 gram = 937 gram = 0,94 kg fisk. For å produsere ett kilo laks ved en fôrfaktor på 1,15, behøver man altså 1,08 kg villfisk. Ikke 2,73 kg !

Mer fakta For å hjelpe en forvirret og kunnskapstørst leder av Naturvernforbundet bringer vi her litt fakta om laksefôr anno 2010.

Innhold i et laksefôr anno 2010 (Kilde:Skretting)

Råvaregruppe                                   % Fiskemel                                      19 % Fiskeproteinkonsentrat                    4 % Vegetabilsk protein og karbohydrat 45 % Fiskeolje                                       17 % Vegetabilsk olje                             13 % Annet (vit, min, og lignende.)            2 % Sum                                           100 %

Fiskeslag som brukes Under er hvilke fiskesorter som er blitt brukt i fiskefôr fra produsenten Skretting i 2010. Verdt å merke seg at andelen avskjær (trimmings) nærmer seg 20 prosent både for olje- og melproduksjon.

Lyst å lese enda mer om råvarer i fiskefor, klikk her