Har funnet suksessoppskriften for slamhåndtering
Sævareid Fiskeanlegg kan bli Norges største produsent av settefisk. For å nå målet om en produksjonsdobling har selskapet måtte jobbe hardt for å få til en løsning med håndtering av slammet fra produksjonen. - Vi har fått det til, og ser oss ikke tilbake, sier daglig leder, Gustav Folkestad.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Sævareid Fiskeanelgg i Fusa har søkt om å doble produksjonskapasiteten fra 10 til 20 millioner smolt. Selskapet har planer om å nå målet om 20 millioner innen 2020. Det kan gjøre dem til Norges største produsent av settefisk. En slik produksjon vil også generere en hel del slam, men selskapet har funnet et system som gjør dem godt rustet til å håndtere en slik økning.
- Vi fjerner faste partikler fra vannet med trommelfilter. Deretter går det over i et beltefilter, hvor vi har en vakumkniv som fjerner en del av vannet. Så lar vi det gjenværende slammet, som har en tørrstoffprosent på 25 eller mer går inn i biorektorer, hvor det tørkes videre. Til slutt ender vi opp med et pulver som har ca 90 prosent tørrstoff, forteller daglig leder, Gustav Folkestad til Norsk Fiskeoppdrett / Kyst.no. Selskapet har nå utviklet et mer strømlinjeliknende system for slamhåndtering, som de har testet ut i vinter. De foreløpige resultatene er gode.
- Vi har hatt ganske god drift på det. Vi har fått ut pulver som har lite lukt og som er enkelt å distribuere. Vi sender det til Odda, hvor Lindum Bioplan blander det inn i annet organiske materiale. Deretter brukes det hos bøndene som jordforbedringsmiddel, sier Folkestad.
Les også: Mange muligheter for fiskeslam
Kutter på transportkostnadene
Ved bruk av enkel teknologi kan settefiskanleggene i dag kjapt fjerne om lag ti prosent av vanninnholdet i slammet. Skal man derimot opp i en høyere tørrstoffprosent kreves det flere prosesser og mye investeringer. For Sævareid har man ikke dvelt ved denne investeringen.
- Vi får en tillatelse for å kunne drive. Den tillatelsen forutsetter at vi skal rense. Da har vi valget om å gjøre det om til en suppe, eller fast materiale, avhengig av hvordan vi behandler det. Det hadde vært enklest for oss å bare la det gå rett ut uten noen rensing, men det viktig for oss å få ned vannmengdene så mye som mulig for å redusere transportkostnadene.
Folkestad tror det ville kostet mer for dem å la være å rense slammet slik som de gjør.
- Blir innholdet for vannholdig må man ha pumpebiler for å tømme tankene. Da går kostnadene i været. Alle settefiskanlegg som er lokalisert i områder der man ikke har noe jordbruksaktivitet sliter med å få transportert slammet vekk. Derfor er det vesentlig for oss å få en høyere tørrstoffprosent for å få ned kostnadene.
- Tidligere hadde vi et slam som var vannholdig og som ga en del luktproblemer, spesielt om sommeren. Det har vi ikke nå, sier han.
Men Sævareid tjener ingenting på komposten som de sender til Lindum Bioplan.
- Nei, vi gjør ikke det. Men det burde vi ha gjort. Det er en fosforressurs. Lindum tjener nok noe på det. Men dette er ikke det viktigste for oss. Det viktigste for oss er at det ikke skal være så veldig dyrt å rense slammet.
Les også: Scanbio åpner for å hente settefiskslam
Interesse fra bøndene
Folkestad sier det ikke nødvendigvis er en enkel sak å bli kvitt slammet fra settefiskproduksjonen. Han mener bøndene har lavere aksept for et slikt biprodukt.
- Noe av problemet med slam fra oppdrett for bøndene er at det lukter fisk. Når det lukter grisemøkk er det helt greit, sier han.
Selv om man skulle få på plass en avtale med en bonde om å spre slammet på jordet, er det ikke dermed sagt at man kan slenge beina på bordet, forteller han.
- Det avhenger av størrelsen på spredningsarealet og godkjennelser. Halve året kan man ikke spre det, og da må man lagre det. Når man da først får lov til å spre det, kan det lukte en del.
- Man må ha et system der man kan oppbevare det i big-bagger eller i en container, men da som et ferdig pulver. Det har vi fått til, og vi ser oss ikke tilbake.
Les også: - Prosessering av marint slam er problematisk
Aksept fra samfunnet
Fôrfabrikker og ikke minst settefiskanlegg kan potensielt sett generere en del lukt i områdene hvor de holder til. Utenfor Bergen har blant annet Hordafôr møtt stor motstand fra lokalbefolkningen på grunn av luktplaget. For Sævareid har det vært svært viktig å ikke skape misnøye blant de lokale.
- Dette er en del av totalen. Det er den prisen vi må betale for å være en del av dette samfunnet. Folk stiller krav om hvordan fjorden skal være, og da må vi gjøre dette innenfor de grensene. Dette er et tiltak som må til for at vi skal drive bærekraftig.