– Har vært uheldig for Folkehelseinstituttet

Øyvind Sjøthun Røen

Neste uke publiserer Folkehelseinstituttet (FHI) sin oversikt over legemiddelforbruket i oppdrettsnæringen i Norge. Tallene har fått mye oppmerksomhet i media, der vinklingen utelukkende har vært på det økende forbruket av legemidler i næringen.

Et punkt som har vært lett for media å dra frem er økningen i kilo per lusemiddel. Fra næringens side har det imidlertid blitt poengtert at midlene ikke kan summeres per legemiddelgruppe siden midlene doseres forskjellig. Etter årevis med press fra næringen, har FHI i år valgt å kutte kilosummeringen.

Les også: Folkehelseinstituttet dropper kilosummering

Rune Stigum Olsen er blant aktørene som har kjempet for å få gjennom denne endringen.

- Jeg har og tytt på dem i flere år og fått forståelse av at de vil legge om summeringsmåten og regne det hele om til sammenlignbare ekvivalenter. At de i år sier ikke vil summere tallene er jo bare halve seieren i så måte, sier Olsen til Norsk Fiskeoppdrett / Kyst.no.

Les også: Prisen for å holde lusetallene nede er høy

- Når enkle journalister ser den prosentvise økningen er det jo som julekvelden for dem. De har selvsagt ingen forutsetning for å vite at man ikke uten videre kan sammenligne ulike midler, det blir som å sammenligne epler og bananer, de er jo begge frukt, sier Olsen.

Han mener tallene lett kan feiltolkes dersom man bare ser på samlet totalt forbruk, og illustrerer det i et eksempel.

- Paracet fås i både 250 og 500 mg forpakninger. Skal man snakke om forbruket, vil det da være rett å bare slå de to forpakningene sammen, spør Olsen retorisk, før han selv svarer. - Selvsagt ikke.

- At folkehelsa frem til nå har drevet og summert virkestoff kiloene er jo intet mindre enn pinlig for dem, det gjør seg riktignok fint i BT og på TV2, men det er jo helt uinteressant for forbruket i næringen og miljøet for den saks skyld, sier Olsen.

Les også: Nei, nei, nei, Folkehelsa!

Tok saken i egne hender

I 2010 skapte det store overskrifter da Folkehelseinstituttet la frem tallene for legemiddelforbruket. Den rekordstore økningen hadde imildertid en enkel forklaring.

- Årsaken var at folkehelsa hadde summert inn Hydrogenperoksyd sammen med alle andre midlene. Alle vet at H2O2 innebærer store volumer så at økningen ble stor var vel ganske så naturlig ettersom det var et forholdsvis nytt produkt på markedet, sier Olsen.

I 2013 innrømmet Folkehelsa svakheten ved fremstillingen, og lovet dyrt og hellig at de skulle vurdere å kutte det ut. Men da tallene for 2013 kom i fjor hadde lite skjedd. Etter årevis med syting for døve ører for å få endret Folkehelseinstituttets fremstilling, tok Olsen og en del av hans kollegaer i industrien saken i egne hender.

Les også: Folkehelseinstituttet vurderer å fjerne kilosummering av lakselusmidler - Vi som selger de ulike legemidlene har i år, gjennom et fint samarbeid gjort jobben for folkehelsa og laget til den komplette oversikten over legemiddelforbruket. Det gjorde vi fordi vi fryktet at man heller ikke i år skulle klare å få det korrekt, men også for å være forberedt til det som vi vet vil komme i media. Alt ble sendt over til Folkehelsa med utregningsmetoder osv. og det er bare for dem å kvalitetssikre tallene.

- Det vi har gjort er å sammenligne virkestoff i ekvivalenter. Man regner da om de orale til det mest potente av produktene i denne kategorien (slice) og bademidlene til det mest potente i sin gruppe (amx). Det blir derfor temmelig meningsløst å sause alle midler sammen i en kjemikaliesuppe og presentere dette for media.  Når man gjør det på den korrekte måten blir svaret at de orale midlene har økt 160 prosent fra 2013 til 2014 og bademidlene har økt med 30 prosent, sier han.

Olsen mener det er oppsiktsvekkende at legemiddelforbruket i havbruksnæringen får så mye medieoppmerksomhet, mens det knapt skrives noe om landbruket.

- Det ville vært interessant å se på forbruket av tilsvarende antiparasitiske midler i landbruket, sier han.