- Havbruk blir aldri mer enn en delløsning

Det er sannsynlig at akvakultur kan gi nye, varige og viktige bidrag til verdens matforsyning. Det er spennende og lovende og bør så absolutt utforskes. Laksen er bare en begynnelse. Redusert forbruk, sparing og effektivisering er fortsatt viktigst. Havbruk blir aldri mer enn en delløsning, sier Rasmus Hansson

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Hansson er cand. real i biologi fra NTNU. Tidligere generalsekretær i WWF Norge, direktør for miljøforvaltning ved Norsk Polarinstitutt og NORADs miljøvernprogram, samt daglig leder for Forskningssenter for miljø og samfunn. I dag er han stortingsrepresentant og talsmann for Miljøpartiet De Grønne.

- Om havbruk kan redde verdens matforsyning? Så aldeles ikke! svarer biologen, miljøforkjemperen og politikeren kontant. Likevel mener Hansson at norsk lakseoppdrett har synliggjort det enorme potensialet som ligger i å dyrke havet.

– Og jeg vil jobbe for – og bidra til – at havbruk blir en del av en bærekraftig løsning på matproduksjonen.

Hansson mener norsk havbruk demonstrerer mulighetene for næringsutvikling basert på fornybare ressurser fra havet. Med bistand og tilrettelegging fra staten, har forskning og privat kapital på kort tid reist en ny, stor næring i Norge.

Han er fornøyd med at miljøbevegelsen og enkeltaktører i næringen har gått sammen om å utvikle nye miljøstandarder for oppdrettslaks. Det er også helt nødvendig, mener han.

- Ikke et eneste sultende barn har noen gangs spist norsk laks, sier Hansson Foto: Monica Løvdahl

– Vi kan ikke endre økosystemene i havet på samme måte som vi har gjort i jordbruket. Akvakultur må spille på lag med de naturlige økosystemene og innenfor bærekraftrammene av disse. Da kan havbruk bli en stor og bærekraftig næring, sier Hansson. Ikke uventet er Hansson kritisk til myndighetene, som han mener har latt oppdrettsnæringen forbli en unntaksnæring når det gjelder miljø og straffenivå for miljøovertredelser. Men mest av alt legger han skylden på næringen selv.

– En ansvarsfull næring tar ansvar selv. En uansvarlig næring vil fortsatt utnytte ryggradløse politikere, sier Hansson.

Miljøpolitikeren peker spesielt på to forhold som han mener dokumenterer havbruksnæringens ansvarsfraskrivelse.

– For det første gjelder det forholdet til dyret som hele næringen er basert på, laksen. Laksenæringen burde hegne om villaksen som om den var Dødehavsrullene og Kronjuvelene på samme tid. Næringen har fortsatt hovedfokus på vekst, selv om vi med dagens volum allerede ser konturene av store miljøeffekter gjennom lus, rømming og utslipp, sier han.

– Det andre forholdet er markedskommunikasjonen om at norsk oppdrettsnæring leverer mat til en sulten verden. Det er direkte opprørende, og viser en forakt for de globale utfordringene. Ikke et eneste sultende barn har noen ganger spist en bit norsk laks. Norsk laksenæring leverer sunn luksusmat til forspiste forbrukere, sier Hanssen, før han konkluderer:

– Oppdrettsnæringen må slutte med billige markedstriks og løse egne miljøutfordringer. Da kan havbruk bli en av pilarene i det framtidige Norge.