Hodejeger i «sexy» bransje

Av Anne Marit Hjelme Det typiske med Marit er at det alltid er liv og røre hun henne. Hun ler høyt, avdekker et latinamerikansk lynne og forsvinner sjelden i mengden. Damen er særdeles velkledd og derfor en vandrende visuell nytelse. At hun i tillegg farger håret dyprødt med organsje striper, indikerer at damen på ingen måte misliker oppmerksomhet. Den spesielle hårmanken - som er blitt hennes varemerke - har da også vært gjenstand for diskusjon gjennom tidene. De mest spydige vil ha det til at damen ikke har råd til å farge hele håret, de misunnelige hevder damen har et markeringsbehov og de som kjenner henne best sier at fargen og stilen gjenspeiler hennes energiske personlighet og integritet. Selv bryr ikke Marit seg om at håret hennes er gjenstand for debatt. Hår er nemlig en svært privat sak, må vite. Og hun er stolt over sitt! Mystikk Det glimter farlig i Marits engasjerte øyne. Damen vil mye heller snakke om det hjertet hennes banker mest for; nemlig rekruttering. Som headhunter - eller hodejeger på godt norsk - er hun vant med å bevege seg i et sostifikert buisnessmiljø. Vant til å bli betraktet som litt mystisk, kanskje litt selvhøytidelig - en som holder kortene tett til kroppen. Menn akk, så feil kan man altså ta. -Jeg er nok ikke noen typisk headhunter nei, sier hun. Og slår opp latterdørene over den nesegruse beundring for yrket. En hodejeger blir gjerne tillagt egenskaper som gjør dem litt autoritære og utilgjengelige. Selv mener Marit at mystikken er overdreven, og tror den vil avta når flere hodejegere kommer i arbeid. At damen selv oser av autoritet og eleganse, gjør ikke tilnærmingen til henne lettere. Marit slipper ikke hvem som helst for langt innpå livet. Men når hun først åpner opp, er hun sine venners beste venn, sier en kollega. Med krav om å bli trodd. Glad i jobben Marit er direktør i Personal Utvelgelse i Trondheim, og den personen som trolig har rekruttert flest til havbruksnæringen. -En sunn liten bedrift, sier direktøren om selskapet. Som i tillegg til å være daglig leder, ikler seg rollen som konsulent og markedssjef også. - Vi er omstillingsdyktige, fleksible og glade i jobbene våre. Sånt skaper resultater, kvitrer Marit. Hun berømmer oppdrettsnæringen for å være rask på avtrekkeren. - Den har skjønt at det de skal holde på med er fisk. Så lar de andre ta seg av de tjenestene de selv ikke har kompetanse på. Det å rekruttere riktige folk til riktige stillinger, er et fagområde i seg selv, sier hun. Sexy næring - Oppdrettsnæringen er nå «sexy», og tiltrekker seg derfor unge mennesker som har vært i byene og fått sin kompetanse. At næringen er «in», gjør rekrutteringsarbeidet lettere enn for 15 år siden. Da flyttet jo de unge fra distriktene, og kom sjeldent tilbake. Vi ser at trenden er snudd, og det drar kystnæringene fordeler av. Når vi er i markedet etter folk, kan vi enten ha annonsert rekruttering - der markedet henvender seg til oss. Eller vi kan drive aktiv headhunting, hvor vi ringer rundt, bruker kontaktnettet vårt og lager en ideel søkerliste. Dette er en arbeidsintensiv metode, men sikrer god kvalitet på kandidatene. Vi vurderer i hvert enkelt tilfelle hva som er egnet fremgangsmåte. Som oftest er oppdraget greit definert; Vi skal ha den beste. Skaff meg den! Opptatte næringslivsledere har ikke tid til å kjøre ansettelsesprosesser, og lar derfor sånne som oss gjøre jobben. Jeg liker å kalle oss bedriftsrådgivere. Min oppgave er å redusere risikoen rundt beslutninger om personer. Headhunting er en av flere metoder innen rekruttering. Når jeg bruker denne, ringer jeg til nettverket mitt og ber om tre navn på de flinkeste i klassen. Når jeg har 30 navn på listen, innkaller jeg gjerne 15 til et møte. De fleste er smigret over en slik henvendelse, men det er ofte et tidkrevende arbeid å finne den rette. Dommer Marit synker godt tilbake i den lekre lenestolen på kontoret. Den er bare i bruk når kroppen trenger hvile eller atmosfæren på kontoret er tilstrekkelig avslappet. Som nå. Til vanlig er det langt mer hektisk i det Døvriske rom. Med forventningsfulle mennesker på jakt etter forfremmelse og drømmejobben. Med Marit som «bøddel» og «dommer» - det kritiske nåløyet som må passeres på veien til himmelriket. Marit vet at hun har innflytelse og makt, at jobben hun gjør får konsekvenser for mange. Både enkeltskjebner og bedrifter. Derfor går hun til oppgaven med ydmykhet og en profesjonell innstilling. -Spillereglene er klare; Jeg er alltid på jakt etter den beste. Når søkerne er på intervju og gjennomfører tester, vet de at det bare er èn som kan få jobben. Vi prøver å skape en avslappet atmosfære som gjør søkerne trygge. En intim og koselig kontorinnredning skal få folk til å føle seg velkommen. Jeg tenner ofte på peisen i mottaksrommet, tenner levende lys og kjøper inn kunst som gir mat til sjelen. Det er viktig at folk trives, og selv er jeg helt avhengig av slike omgivelser, sier Marit. Trygghetsanker Hun er i det hele tatt opptatt av å ha «knagger» å henge livet på; rutiner, som skaper harmoni i en hektisk hverdag. Er av den konservative typen som vegrer om tradisjoner og faste gjøremål. -Jeg er for eksempel opptatt av at fredagskvelden er en rolig stund med reker foran fjernsynet, setter pris på en god biff om lørdagen og en tur om søndagen. Dagen starter alltid med kaffe og marmelade - det bare «må» jeg ha. Jeg har noen trygghetsanker som gjør at jeg står oppreist når det blåser som verst, sier hun. Og understreker betydningen av å ha det rolig et sted, når det er urolig på andre arena. - Vi er sammensatte mennesker med behov på flere nivåer. Gjennom livet har jeg erfart at det er viktig med balanse for å lykkes. Når du har en jobb som krever mange baller i luften, må du være i balanse, utholdende og målrettet for å få dem ned. Det er det som skaper resultater på lang sikt. Samtalen Marit mener det er en forutsetning å ha sosiale antenner for å lykkes - nesten i hvilken som helst jobb. Det å være interessert i andre mennesker, er også en egenskap som verdsettes høyt. Det har med evnen til å samarbeide å gjøre, til å ta nødvendige hensyn i profittjakten og ikke minst evnen til å skape kontakter - og pleie dem. Evnen til å innhente informasjon er undervurdert, sier hun. Og understreker at hemmeligheten ligger i å spørre på en måte som gjør at samtalepartneren ikke føler seg utspurt og overkjørt. - Vi som jobber med headhunting må vite en del om det å samtale. Dessuten er det en forutsetning at vi kjenner kunden godt. Det er svært uklokt og ulønnsomt å gjøre «short cuts» og misbruke kundens tillit. Etikk setter jeg høyt. Å lure til seg pokergevinster, straffer seg. Høy moral og skikkelig opptreden er gode egenskaper i de fleste jobber, og ikke minst i vår bransje. Vi har innført tvunget ettervern i bedriften. Det er selvpålagt oppfølging etter at ansettelse er gjort. Vi er avhengig av at våre kunder lykkes med sine folk. Dårlig renommé er dårlig butikk, sier Marit. Verdier - Det er mange krav i tiden. Språk er en etterspurt kompetanse, også evnen til å ta raske beslutninger og handle. Verdier blir viktigere. Bedriftsledere ønsker folk med sunne livsverdier. Vi ser at de med høy etisk integritet ofte blir foretrukket fremfor andre. Det blir også viktigere å ha en utvidet kulturforståelse, fordi globaliseringen i arbeidslivet krever at man tilpasser seg nye kulturer. Det kan komme godt med når folk blir «eksportert» til et utekontor. Eller det kan være å tilpasse seg nye kulturer i bedriften, som følge av nye eierinteresser, sammenslåinger og fusjoneringer. Livsnyter Så skulle man kanskje tro at Marit selv er av slaget som alltid er på jobb. Det er hun altså ikke. -Jeg er flink å bry meg, også om andre ting enn jobben. Det var vel derfor jeg utdannet meg til sosionom i sin tid. Egentlig var jeg tiltenkt en jobb i familiens trevarefabrikk, men jeg var helt «hekta» på stoff. På tekstilstoff altså, ler Marit. Som derfor startet sin yrkeskarriere som formingsinstruktør. Omgangsvenner sier at damen er moderlig og veldig omtenksom, en type som ikke liker å være i konflikt. Som trives best når folk har det bra. Så får vi heller tro dem da. De røper også at Marit trolig er over gjennomsnittet når det gjelder livsappetitt og energi. Og at hun er så nysgjerrig på mennesker, at de tidvis kan misforstå hennes interesse. Alt bunner og grunner i at damen er redd for ikke å få med seg alt her i verden, hevder de. -Det er nok riktig at jeg er en livsnyter som fungerer best i sosiale sammenhenger. Men samtidig tror jeg ikke at jeg alltid er så lett å arbeide sammen med. Er utpreget perfeksjonist, som gjerne vil ha ting på min måte. Når vi skal arrangere ting, er jeg definitivt ikke et gruppemenneske. Da er det jeg som vet best - og det er opplest og vedtatt i vårt system. Min sønn pleier å si at det ikke finnes noen som er så uinteressert i noe som hun ikke er interessert i som akkurat meg. Og han har nok rett i det. Men så er jeg til gjengjeld veldig interessert når interessen først er vekket, avslutter Marit. Og haster over til fiskebutikken i nabolaget. Det er fredag, tid for kos og hyttetur og da står sjømat på menyen.....