Human behandling av fisk i et internasjonalt perspektiv

- Storfe- og fjørfeprodusenter har lenge følt et slikt etisk press, men hittil har fiskeoppdretterne stort sett sluppet unna. Nå er verdens dyrehelseorganisasjon (OIE) i ferd med å etablere etiske retningslinjer for akvatiske dyr. Så langt er det utarbeidet forslag til retningslinjer for transport (sjø og land) og slakting av fisk til konsum og for destruksjon – tilsvarende de som allerede finnes for landdyr, sier seniorforsker Tore Håstein ved Veterinærinstituttet. Det foreligger også planer for liknende retningslinjer for krepsdyr og utkast til retningslinjer for lufttransport av fisk er under utarbeidelse. Ifølge moderne dyreetikk har fisk, som andre dyr, en verdi ut over den nytteverdien de har for mennesker. - Vi har en moralsk forpliktelse til å sørge for at fisk som holdes i vår varetekt, har det best mulig. Dette er særlig blitt aktuelt som følge av den store internasjonale veksten innenfor oppdrettsnæringen, mener Håstein. Han har tidligere vært president for OIEs ”Fish Diseases Commission” i en årrekke og har sammen med to ad hoc-grupper ført forslaget til retningslinjer i pennen. Fisk og smerte Spørsmålet om hvorvidt fisk kan føle smerte, kommer man imidlertid ikke utenom. Det har opptatt mange forskere de siste årene. Man har for eksempel funnet at fisk har nociseptorer (smertereseptorer), men det trenger ikke være synonymt med at fisken oppfatter eller føler at noe gjør vondt. Også mennesker har sansning som vi ikke er oss bevisst, for eksempel regulering av blodtrykk ved hjelp av trykkreseptorer i blodkar. - Bevissthetsfunksjoner, subjektive emosjoner og følelser er vanskelig tilgjengelig for forskning. Men stadig flere forskere går i retning av å konkludere med at det er overveiende sannsynlig at fisk oppfatter smerte og kan føle frykt. Det gjør det relevant å etablere etiske retningslinjer for oppdrett, transport og slakting av fisk, sier Håstein. I tillegg til fisk vil retningslinjer som også dekke visse typer krepsdyr som brukes til menneskeføde bli utarbeidet. Forslaget til retningslinjer, som har vært ute på høring blant OIEs medlemsland, bke presentert på konferansen ”OIE Global Conference on Aquatic Animal Health” som hadde sin siste dag i går. Omstendelig prosess Arbeidet med retningslinjene er det vi trygt kan kalle en omstendelig prosess hvor OIE Working Group on Animal Welfare (AWWG), OIE Aquatic Animal Health Standards Commission (AAHSC) og oppnevnte ad hoc-grupper har vært involvert i tillegg til høring hos OIEs medlemsland. Forslagene til retningslinjer bygger på tilsvarende for landdyr både når det gjelder innhold og struktur. - Det er for eksempel et generelt mål å skåne akvatiske dyr for stress, ubehag og smerte, både under oppdrett, transport og slakting, sier Håstein. Det er viktig å ta hensyn til fiskens egenart og retningslinjene vil derfor skille seg fra landdyr på en del vesentlige områder. Ett sett med retningslinjer omhandler slakting av fisk for menneskeføde. De stiller krav til transport av fisk til slakting, design av notposer og holdetanker, vannkvalitet, lysforhold og støy, og systemer for å flytte fisk, bare for å nevne noe. Andre retningslinjer drøfter kriterier for bedøving og slakting, enten det handler om å gi fisken et mekanisk slag i hodet eller elektrisk støt. Målet med retningslinjene er i første omgang ikke å lage et detaljert regelverk men å få et sett retningslinjer som generelt kan aksepteres. - Det viktigste i denne runden er å sette fokus på området og skape en bevisstgjøring og en etisk praksis. I etterkant må de ulike tiltakene og metodene tilpasses de ulike artenes behov, sier Håstein.