Høyt nivå av miljøgifter i flere arter fra Byfjorden

Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) prøvetok i 2007 utvalgte arter av fisk og skalldyr fanget i Byfjorden i Bergen (området mellom Laksevåg og Nordnes, og i Bergen havn). Undersøkelsen, som nå er ferdig, er gjort på oppdrag fra Fylkesmannens miljøvernavdeling i Hordaland og Mattilsynet. Arter fra Byfjorden i Bergen ble sist vurdert i 2002, melder Nifes. Fisk og skalldyr analysert for miljøgifter NIFES har analysert filet- og leverprøver fra torsk (Gadus morhua), filet fra brosme (Brosme brosme), filet fra lange (Molva molva), filet fra ål (Anguilla anguilla), brunmat fra taskekrabbe (Cancer pagurus) og hel innmat fra samleprøver av blåskjell (Mytilus edulis) for metaller og organiske miljøgifter. Artene ble valgt fordi de er spesielt utsatt for akkumulering av visse typer miljøgifter samtidig som de representerer ulike typer sjømat. Artene ble analysert for følgende fremmedstoffer: Tungmetaller: arsen, kvikksølv, bly og kadmium Organiske miljøgifter: PCB7, dioksiner og dioksinlignende PCB og polyaromatiske hydrokarboner (PAH). Torskefilet ble kun analysert for metaller, ellers ble de øvrige prøvene analysert for alle de ulike forbindelsene. Torskefilet Analysene av torskefilet viste en gjennomsnittlig kvikksølvkonsentrasjon på 0,28 mg/kg våtvekt. Grenseverdien som ofte anvendes når det gis kostholdsråd overfor gravide og ammende er 0,2 mg/kg (VKM, 2006). Det bør derfor vurderes å innføre kostholdsråd for torskefilet fra disse områdene for gravide og ammende ut fra hvor stort inntaket er. EUs øvre grenseverdi for omsetning er 0,5 mg/kg. Filet av dypvannsfisk - brosme og lange Analysene av filet av brosme og lange viste gjennomsnittlige konsentrasjoner av kvikksølv på henholdsvis 0,79 og 0,67 mg/kg våtvekt, som er over EUs øvre grenseverdi på 0,5 mg/kg våtvekt. Nivå av kvikksølv i brosme og lange over EUs øvre grenseverdi innebærer omsetningsforbud. Det kan også vurderes å innføre kostholdsråd for brosme og lange fra disse områdene. Torskelever Torsk kan akkumulere både uorganiske og organiske miljøgifter i leveren. Analysene viste en gjennomsnittlig konsentrasjon av dioksinlignende PCB i torskelever på 450 pg TEQ/g våtvekt, som er langt over EUs nye foreslåtte øvre grenseverdi på 25 pg TEQ/g for dioksiner og dioksinliknende PCB i fiskelever. Overskridelser av grenseverdier medfører omsetningsforbud. Gjeldende kostholdsråd for torskelever fra disse områdene bør opprettholdes. Ål Analysene viste gjennomsnittlig innhold av dioksiner og dioksinlignende PCB i ål på 22 pg TEQ/g våtvekt, som er over EUs øvre grenseverdi på 12 pg TEQ/g. Ål ute i den åpne Byfjorden viste imidlertid verdier under EUs øvre grenseverdi. Det er forbud mot å omsette ål fra fire av fem bynære områder. Kostholdsråd for ål fra disse områdene bør opprettholdes. Krabbe - brunmat Brunmat i krabbe kan akkumulere tungmetaller og organiske miljøgifter. Analysene viste ikke spesielt høye nivåer av tungmetaller i krabbe, men noe høye verdier av kadmium med et gjennomsnitt på 2,5 mg kadmium/kg våtvekt. Brunmat i krabbe er en matvare som spises relativt sjelden og har derfor ingen grenseverdi. Til sammenlikning er øvre grenseverdi for kadmium i reker på 0,5 mg kadmium/kg våtvekt. Krabbeanalysene viste videre et gjennomsnittlig innhold av sum dioksiner og dioksinliknende PCB på 32 TEQ/g. Selv om brunmat i krabbe er unntatt fra grenseverdier for dioksiner og dioksinlignende PCB er konsentrasjonene så høye at man bør vurdere kostholdsråd for brunmat i krabbe fra disse områdene. Til sammenlikning er øvre grenseverdi for sum dioksiner og dioksinliknende PCB i fiskefilet 8 pg TEQ/g våtvekt. Blåskjell Tidligere analyser av prøver fra Bergensområdet har vist høye nivåer av bly i blåskjell. Høyeste enkeltnivå av bly i blåskjell var 0,91 mg/kg våtvekt, som er godt under EUs øvre grenseverdi på 1,5 mg/kg våtvekt. Her har det vært en positiv utvikling over de siste 15 år. På bakgrunn av analysene er det ikke grunnlag for å innføre kostholdsråd på blåskjell fra disse områdene. Geografisk avgrenset undersøkelse Dette har vært en avgrenset undersøkelse i de indre sjøområder mot Bergen sentrum. Det er behov for oppfølging i et større område for å kunne fastsette geografiske områdeavgensninger for forhøyede miljøgiftinnhold og kostholdsråd.