Ikke sammenheng mellom feit fisk og kvikksølv
Dagbladets påstand om at det er sammenheng mellom kvikksølv og feit fisk, og at gravide dermed bør unngå den for å ikke risikere for tidlig fødsel, er gal. I alle fall om man skal tro på det Vitenskapskomiteen for mattrygghet skriver i sin rapport om sjømat.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
”Det er funnet en sammenheng mellom å spise mye feit fisk og for tidlig fødsel. Eksempler på feite fisketyper er makrell, laks, ørret og sild.” skriver Dagbladet i denne artikkelen: http://www.dagbladet.no/dinside/2006/10/12/479592.html
Men artikkelen tar feil på en del sentrale punkt. For det første henviser den til en amerikansk undersøkelse av gravide kvinner fra området rundt Lake Michigan. Dette er en innsjø som er kjent for sine høye nivåer av kvikksølv, og fisken der har helt andre nivåer enn fisken fra havet rundt Norge. Det andre er at kvikksølvnivået i fisken ikke har noe med innholdet av fett å gjøre. - Kvikksølv følger proteinene i fisk, og ikke fettet. Fordi det er mest mager fisk som spises er magre fiskeslag de viktigste bidragsyterne til kvikksølv i kostholdet, mens fet fisk spiller mindre rolle, skriver VKM i sin rapport. - De høyeste nivåene av kvikksølv er funnet i stor gjedde, stor ørret, stor røye og stor abbor i ferskvann. Høye kvikksølvnivåer kan også finnes i topp-predatorer som kveite/hellefisk, tunfisk og sverdfisk, heter det videre. For kveite gjelder dette kun svært stor fisk. I Norge er det målt følgende gjennomsnittelige verdier av kvikksølv i følgende fiskelag målt i μg/g: Laks 0,03, makrell 0,03, sild 0,04, torsk 0,05, sei 0,05 gjedde 0,6 abbor 0,3. Det tolerable ukentlige inntaket (PTWI-verdien) for metylkvikksølv er 1,6 mg/kg kroppsvekt. Det betyr at en person på 70 kg kan spise over et halvt kg laks for dagen, uken gjennom uten å komme over de anbefalte grenseverdier.