Nivåene av kadmium i taskekrabbe (Cancer pagurus) rundt oppdrettsanleggene tilsvarer det man finner i krabber i områder uten lokale påvirkningskilder.

Ikke skadelige mengder kadmium i vanlig norsk kosthold

Voksne som har et gjennomsnittlig norsk kosthold får ikke i seg skadelige mengder kadmium. Barn overskrider tolerabelt inntak, fordi de spiser mye i forhold til kroppsvekt. Det er konklusjonen i en risikovurdering av inntak av kadmium fra mat som Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har gjort på oppdrag for Mattilsynet.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Tolerabelt inntak sier hvor mye vi kan få i oss av et stoff ukentlig gjennom et helt liv uten at det medfører helseskade. Årsaken til at barn får for mye skyldes ikke noen spesiell matvarer, men at barn spiser mye mat i forhold til kroppsvekten sin. Undersøkelser viser at det samme er tilfelle for barn i EU.

Les også:- Oppdrett ikke kilde til kadmium i krabber

–VKMs vurdering sier at barn imidlertid rekker ikke å få i seg så mye kadmium fra kosten i barndommen at det vil skade nyrene. Det er fordi det tar lang tid før kadmium hoper seg opp i nyrene, sier Elisabeth Wilmann, direktør for fisk og sjømat i Mattilsynet på tilsynents nettside.

Det er en rekke matvarer som inneholder kadmium, men vi får hovedsakelig i oss kadmium gjennom korn og kornprodukter, grønnsaker og poteter. Disse næringsmidlene inneholder ikke mye kadmium, men siden det er de vi spiser mest av, bidrar disse også mest.

VKM mener det er usannsynlig at voksne i Norge får i seg for høye nivåer av kadmium gjennom et vanlig norsk kosthold.

–Det beste rådet når det gjelder inntak av kadmium er å spise variert og balansert, sier Wilmann.

Risikovurderingen til VKM viser at innmat, brunmat i krabbe, fiskelever og skjell er de matvarene som potensielt kan bidra til ekstra kadmiumeksponering i Norge. VKM har derfor omtalt disse matvarene for å se hvordan de kan påvirke det tolerable inntaket.

Innmat fra vilt og sau inneholder mye mer kadmium enn kjøtt fra samme arter. Ifølge VKM spises det generelt lite innmat i Norge, i motsetning til resten av Europa. I enkelte befolkningsgrupper kan det derimot spises mye. Det samme er tilfelle for skjell.

–Det er derfor grunn til å ha et moderat inntak av innmat og skjell, sier Wilmann.

Når det gjelder fiskelever viser VKMs risikovurdering at du må spise så store mengder at fiskelever ikke utgjør noe helserisiko med hensyn til kadmium.Innmat, skjell og krabber spises hovedsakelig sesongmessig eller uregelmessig. VKM mener derfor at en kortvarig overskridelse av tolerabelt inntak noen uker eller noen måneder ikke vil gi negative effekter på nyrene.

–VKMs risikovurdering er viktig for Mattilsynet. Vi vil bruke denne i det pågående lovgivningsarbeidet i EU. I tillegg vil vi se om den gjør det nødvendig å justere eksisterende advarsler eller om nye kostråd må lages, sier Wilmann.