Industrien endres sakte

I Norges Råfisklags område, som strekker seg fra Møre til Finnmark, er antall små og mellomstore anlegg siden 1993 redusert fra drøyt 200 til om lag 130. Antall store anlegg har vært omtrent uendret med rundt 40. En del store bedrifter er lagt ned, men disse har blitt erstattet av nye eller tidligere mellomstore bedrifter som har økt produksjonen og omsetningen. Selv om det har vært mange oppkjøp og fusjoner i fiskeindustrien, er strukturendringene ikke så omfattende som dette kan gi inntrykk av. – Mens kriser og strukturendringer i andre næringer gjerne har ført til omfattende endringer på eiersiden, med mer konsentrert eierskap og større selskaper, er det mindre endringer i fiskeindustrien. Det finnes likevel noen unntak, slik som i rekeindustrien, sier forsker Bjørn Inge Bendiksen. Han peker på en rekke forhold som forklarer at fiskeindustriens struktur er relativt lite endret. – For mange samfunn langs kysten er dette hjørnesteinsbedrifter som er avgjørende for arbeidsplasser på land og om bord i den lokale fiskeflåten. Det offentlige, og da ofte kommunene, strekker seg gjerne langt for å gjenopprette driften, for eksempel ved å gå inn på eiersiden eller gi garantier. En stor spredning av anleggene geografisk og i størrelse gjenspeiler også en mangfoldig fiskeflåte og at det pågår mange ulike fiskerier langs norskekysten. Samtidig klarer få bedrifter å skape stordriftsfordeler, noe som begrenser veksten av store anlegg, sier Bendiksen. Flere andre faktorer har også betydning, slik som myndighetenes fiskeri- og næringspolitikk og finansinstitusjonenes interesser.