Mattilsynet

Ingen fare for mattryggheten

En ny undersøkelse viser at laksemidlene diflu- og teflubenzuron kan ha miljømessige konsekvenser for krepsdyr rundt oppdrettsanleggene. Men midlene har ingen effekt for mattryggheten.

Publisert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Nye miljøundersøkelser gjort på oppdrag fra Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) viser at de to lakselusmidlene de har undersøkt, kan ha noen miljømessige konsekvenser. – Undersøkelsen viser imidlertid ingen spor av lusemidler i fisken, så dette har ingen konsekvenser for mattryggheten, sier seniorrådgiver Christine Børnes i seksjon fisk og sjømat på Mattilsynets hovedkontor.

Klifs undersøkelser viser at funnene kan ha konsekvenser for skalldannelsen til krepsdyr. - Nå skal vi lese rapporten grundig og, sammen med Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) gå igjennom og vurdere innholdet. Det ble ikke er funnet rester av flubenzeroner i vill torsk fanget i nærheten av behandlede anlegg, og vår egen undersøkelse av oppdrettslaks fra 2009 viste heller ikke noen rester av lusemidler i fisk, forklarer Børnes i en pressemelding.

I Klifs undersøkelse er det funnet rester av flubenzuroner i blåskjell, krabber og reker. - Disse verdiene er imidlertid lavere enn maksimumsgrensen som er satt for flubenzuroner i fisk, forteller Bønes.

Det er også funnet påviselige konsentrasjoner av lakselusmidlene diflubenzuron og teflubenzuron i prøver av sjøbunnen, partikler i vann og tanglopper. - Ingen av disse funnene har imidlertid betydning for mattryggheten, sier Bønes.

I Norge er det Statens legemiddelverk som godkjenner legemidlene som brukes i akvakulturnæringen. Midlene skal vurderes med hensyn til effekt, sikkerhet, mattrygghet og miljø før godkjenning, avslutter Børnes.