
Ingen fare for mattryggheten
En ny undersøkelse viser at laksemidlene diflu- og teflubenzuron kan ha miljømessige konsekvenser for krepsdyr rundt oppdrettsanleggene. Men midlene har ingen effekt for mattryggheten.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Nye miljøundersøkelser gjort på oppdrag fra Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) viser at de to lakselusmidlene de har undersøkt, kan ha noen miljømessige konsekvenser. – Undersøkelsen viser imidlertid ingen spor av lusemidler i fisken, så dette har ingen konsekvenser for mattryggheten, sier seniorrådgiver Christine Børnes i seksjon fisk og sjømat på Mattilsynets hovedkontor.
Klifs undersøkelser viser at funnene kan ha konsekvenser for skalldannelsen til krepsdyr. - Nå skal vi lese rapporten grundig og, sammen med Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) gå igjennom og vurdere innholdet. Det ble ikke er funnet rester av flubenzeroner i vill torsk fanget i nærheten av behandlede anlegg, og vår egen undersøkelse av oppdrettslaks fra 2009 viste heller ikke noen rester av lusemidler i fisk, forklarer Børnes i en pressemelding.
I Klifs undersøkelse er det funnet rester av flubenzuroner i blåskjell, krabber og reker. - Disse verdiene er imidlertid lavere enn maksimumsgrensen som er satt for flubenzuroner i fisk, forteller Bønes.
Det er også funnet påviselige konsentrasjoner av lakselusmidlene diflubenzuron og teflubenzuron i prøver av sjøbunnen, partikler i vann og tanglopper. - Ingen av disse funnene har imidlertid betydning for mattryggheten, sier Bønes.
I Norge er det Statens legemiddelverk som godkjenner legemidlene som brukes i akvakulturnæringen. Midlene skal vurderes med hensyn til effekt, sikkerhet, mattrygghet og miljø før godkjenning, avslutter Børnes.