Ingen «quick-fix» med avl mot lus
I motsetning til IPN er det flere faktorer som styrer laksens resistens mot lakselus. Det gjør at det tar lenger tid, men tilsvarende vil det ta lenger tid for lusen å tilpasse seg, sier Aquagen.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Lakselussituasjonen blir stadig mer desperat i oppdrettsnæringen. Teknologileverandørene på sin side jobber knallhardt med å finne tiltak som vil hjelpe situasjonen. Hos Aquagen tror man avl kan være en del av løsningen i fremtiden. Men det vil ta tid, medgir seniorforsker i Aquagen, Jørgen Ødegård.
- Det er veldig mange gener som styrer dette, og det nok mange ulike grunner til at noen familier er luseresistent. Det er ikke én faktor vi jakter på. Det er likevel en fordel, for da vil det være veldig vanskelig for lusen å tilpasse seg en situasjon med høyere genetisk resistens, fordi det finnes ulike grunner til genetisk resistens, forteller han.
- Det er en del ting vi ikke vet enda. Hvor stabil er for eksempel egenskapene. Er det forskjellig avhengig av år og temperaturer. Det vi vet er at det ikke er noen «quick fix».
- IPN var styrt av ett gen, og man kunne derfor gjøre en voldsom fremgang på kort tid. Med luseresistens er det mer en tradisjonell egenskap som man endrer skritt for skritt.
Ikke bare lus
Ødegård påpeker at det ikke er tilstrekkelig og bare selektere for egenskapene som virker mot lakselus.
- Man ønsker seg også en fisk som vokser fort. Det er også noe som vil være viktig for lusepåslaget. Jo kortere tid fisken står i sjøen, jo kortere eksponering har den overfor lakselusen.
- Vi gjorde et estimat på hvor mye framgang man kan forvente seg dersom man bare avler på luseresistent. Dersom man avler over fem generasjoner, eller 15 til 20 år, var det ganske betydelige utslag. Men dessverre kan man ikke bare avle på luseresistens
Det at man er nødt til å ta hensyn til flere slike faktorer, gjør at det tar minst 20 år dersom man benytter seg av tradisjonelle avlsmetoder
- Derfor tror jeg ikke det er realistisk å forvente stor fremgang på noen få år ved å bruke denne strategien. I mellomtiden er det andre tiltak som må til, påpeker Ødegård.
Han er usikker på hvor resistent man klarer å gjøre laksen, men er overbevist om at metoden har noe for seg i det lange løp.
- Det er vanskelig å si, men jeg tror vi kan oppnå en betydelig reduksjon.
Venter med lansering
Aquagen har i likhet med Salmobreed jobbet i flere år med å finne faktorer som kan bidra til en mer luseresistent laks. Det er så langt identifisert flere genmarkører med betydning for egenskapen luseresistens. Spesielt interessant er at enkelte genotyper som er funnet i lave frekvenser, er assosiert med høy mottakelighet for lusepåslag. Denne kunnskapen kan benyttes til å fjerne de mest mottakelige fiskene fra en populasjon, de såkalte lusefangerne, som trolig spiller en betydelig rolle for å skape et stort smittepress i anleggene. Parallelt med at Aquagen leter etter gener eller genmarkører som kan benyttes i utvelgelse av stamfisk, har vi også tatt i bruke en ny teknologiplattform, såkalt genomisk seleksjon, som har vist svært lovende resultater. Jørgen tror likevel det kan gå en stund før man ser produkter med betydelig effekt på markedet. - Vi har ikke lansert noe enda. Arbeidet er utfordrende grunnet mangel på gode og reproduserbare smittemodeller, noe som vanskeliggjør arbeidet med å fremskaffe sikker effektdokumentasjon. - Dersom vi ikke er sikker på at dette er noe som vil ha betydelig effekt, vil vi vente med lanseringen til vi har det produktet, sier seniorforskeren.