Ingen respons på blåskjell mot lakselus
Selskapet Glaxus har de siste årene arbeidet for å få teste ut blåskjell som et filter for luselarver, men får ikke respons - Vi har løsningen klar, men noen må ville teste i fullskala, sier daglig leder, Ketil Hagen.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
De siste dagene har Kyst.no sett nærmere på blåskjell som en mulig metode for å filtrere bort innkommende luselarver. På den måten er tanken at man skal kunne redusere påslaget av lus i merdene. Foreløpig har blant annet Fjord Forsk Sogn gjort forsøk som viser at blåskjellene fungerer godt for å bli kvitt luselarvene i fjordsystemet. Ifølge Peter Hovgaard kan ett blåskjell spise så mye som 530 lus per time i forsøkstank.
Les også: Ærfugl setter stopper for blåskjellsatsing
I 2013 stod Ketil Hagen og foretaket hans, Glaxus på trappen med en idé om å bruke blåskjell til dette formålet. Hagen sier til Norsk Fiskeoppdrett/Kyst.no at han har møtt på flere hindringer underveis som har gjort veien svært vanskelig.
- Han opplever en viss vegring fra oppdrettsnæringens side mot å satse på blåskjell.
- Jeg tror problemet kan relateres til vanetenkning, i sammenheng med at blåskjell vanligvis er en fiende for oppdretterne. Blåskjell på merdene hindrer vanngjennomstrøingen og oksygentilgangen til laksen, og utgjør også et foretrukket fôr for leppefisk framfor å plukke lus på laksen.
Les også: - Luselarvene var død som en sild
- Å få oppdretterne til å akseptere blåskjell som en hjelper i kampen mot lakselus har vist seg å være vanskelig. - Samtidig ser nok de fleste på blåskjelloppdretterne i dag og ser at de sliter med å tjene penger. Det er et par aktører som holder på, men de driver veldig marginalt. - Ikke bare oppdretterne, men også fagmiljøene har tungt for å erkjenne ny kunnskap. Skepsis er en god akademisk egenskap, men det er grenser for hvor lenge man skal bestride fakta, sier Hagen.
Saken fortsetter under bildet
Må tenke nytt
Han berømmer Bellona for deres pågangsmot i saken, men mener man har en utilstrekkelig tilnærming til metoden i gjennomføringen.
Les også: Mener å ha løsningen på blåskjellproblem
- Man baserer seg på idéer om hvordan blåskjell skal dyrkes til kommersielt konsum, og ikke som et levende biologisk filter. De tenker å sette ut dropp med blåskjell et stykke unna merdene, men det dekker ikke nok. Det er alt for mye vann som få passere ufiltrert.
- Hvis man regner over hvor mye vann som passerer gjennom en merd, skjønner man at det er to hovedfaktorer som spiller noen rolle. Det ene er fortrengning av vannsjiktet, og det andre er å ha tilstrekkelig med blåskjell til å filtrere vann. Vi ser for oss at det å lage flere tepper med blåskjell vil være med på å fortrenge, men også sile. Slik at det som eventuelt ikke blir fortrengt, kan bli silt.
Han henviser til erfaringer som en oppdretter i Nord-Norge gjorde da han oppdaget at det nesten ikke var lus i en av merdene som hadde fått mye groe og blåskjell på seg.
- Det er veldig interessant. Det betyr at man må ha en slags barriere på lik linje med luseskjørt. Man kan ikke ha skjellene flere hundre meter unna. Da vil vannet blande seg. Man må ha det tett til anlegget hvor problemstillingen er.
Avventende
I dag har Hagen trukket seg litt tilbake fra prosjektet. Manglende midler har gjort det vanskelig for han å holde hjulene i bevegelse.
- For min del ble det for tungt å bruke penger og krefter på å komme gjennom. Det er så mange aktører som har mer makt enn det jeg har. Så jeg ble spilt av banen rett og slett. Jeg har valgt å trekke meg litt tilbake og se hvordan det utvikler seg.
Han har imidlertid ikke mistet tror på konseptet.