Ingen rømmingsbøter på to år
Siden inngangen av 2013 har det vært 41 bekreftede oppdrettsrømninger i Hordaland. Fiskeridirektoratet mener det krever mye ressurser å gi gebyrer og prioriterer tilsyn, skriver Bergens Tidende.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
I Hordaland var det i 2013 ni registrerte rømmingssaker. Én av dem ble anmeldt, én fikk ingen reaksjon og syv fikk pålegg om å utbedre anleggene sine. Ingen fikk ilagt gebyrer.
I fjor var det 24 registrerte rømninger i fylket. Halvparten er fortsatt under behandling, av de resterende ble én anmeldt, tre fikk ingen reaksjon og åtte fikk pålegg om utbedring. Ingen fikk ilagt gebyrer.
- Vi prøver å få mest mulig forvaltning for de pengene vi har. Det vi jobber med er at næringen skal forbedre seg. For å ilegge og følge opp et overtredelsesgebyr må vi bruke mye ressurser på få saker med usikkert utfall. Vi får mest resultat for vår innsats når vi jobber aktivt sammen med næringen, og det er også her at de store ressursene blir lagt ned, sier Hans Haddal til Bergens Tidende.
Bøter er heller ikke spesielt vanlig på landsbasis. I fjor var det 88 rømmingssaker i Norge, året før var det 37. Foreløpig er det ilagt to gebyrer, og så er det innstilt å gi ytterligere tre gebyrer for rømninger fra i fjor.
Regionsjef i Fiskeri- og Havbruksnæringens landsforening i Sør-Norge, Hans Inge Algrøy sier at de etterspurte mer midler til rømningsforebyggende tiltak allerede for flere år siden.
- Størrelsen på midlene må følge med veksten i næringen, sier han.
- Hvordan håndterer næringen selv disse sakene nå?
- Alle involverte må sette seg ned og alle opplysningene må på bordet. Vi må analysere hva som har skjedd og ta konsekvensene av det. Det er imidlertid for tidlig å si noe konkret.