Ingen sykdomsgaranti med landbasert oppdrett
Lavere salinitet og rensing av vannet gir ingen garanti for sykdomsutbrudd, understreker Benik Fyhn Terjesen ved Nofima. Selv har han mest tro på utbyggingen av postsmoltanlegg.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Siden arbeidsgruppen for landbasert oppdrett offentliggjorde sin anbefaling til regjeringen i midten av januar, har konseptet med landbasert oppdrett blitt hyppig omtalt både i pressen og i sosiale medier.
Den foreløpig responsen fra oppdrettsnæringen har vært lunken og avholdende, men både NSL og FHL har poengtert at de har et avslappet forhold til konseptet. Det har likevel ikke lagt lokk på kritikerne som mener at landbasert oppdrett vil utgjøre en trussel for Norge, ved at man mister fortrinnet med den lange og gode kystlinjen som man har.
Les også: Skeptisk til landbasert oppdrett
Et spørsmål som vil være svært avgjørende for om landbasert oppdrett blir en suksess i Norge, er produksjonskostnaden. I et omtrentlig anslag synliggjorde Nofima en produksjonskostnad på 31 kroner per kilo i sin rapport fra 2013, men ifølge Fredrikstad Seafood, som nå står på trappene med sitt konsept, vil kostnaden være langt lavere enn dette.
I Norge har man så langt nærmest utelukkende dårlige erfaringer med landbaserte anlegg. Konseptet har blitt testet ut med jevne mellomrom siden 90-tallet, men har aldri fått noe rotfeste i næringen. Skal man danne seg et utgangspunkt for å vurdere hvor vidt det vil være lønnsomt med dagens teknologi, må man se mot Danmark, hvor de to aktørene, Langsand Laks og Danish Salmon har vært i drift siden 2013.
Les også: - Veksten må komme fra land
Les også:- Fortsatt langt igjen for landbasert oppdrett
Ved disse anleggene henter man både fra ferskvann- og saltvannskilder. Seniorforsker ved Nofima, Bendik Fyhn Terjesen har jobbet tett med resirkuleringsteknologi knyttet til produksjon av smolt i Norge. Han sier man får bedre vekstresultater ved bruk av brakkvann, slik som danskene gjør.
- De beste resultatene vi har fra våre egne forsøk opp til ett kilo går på en salinitet på 12 promille. Med en slik konsentrasjon vil fisken bruke mindre energi på å regulere seg, enn hva den må på høyere eller lavere konsentrasjoner, sier han til Norsk Fiskeoppdrett / Kyst.no.
Han understreker imidlertid at de ikke har suksessoppskriften klar helt enda.
- Det har vi fått veldig gode erfaringer med og vi har kjørt to store forsøkt på det. Det er ikke en ferdig oppskrift, men vi er godt i gang, sier Terjesen.
- Slik som vi har lagt det opp hos oss, vil man måtte ha tilgang til både fersk- og saltvann, sier Terjesen med henvisning til at testene deres har bestått av en tredjedel sjøvann og to tredjedeler ferskvann.
Terjesen håper de kan få kjørt en test med rent ferskvann for å sikkert kunne vise hvilken saltholdighet som er mest gunstig for fisken.
- Vi har enda til gode å kjøre en full ferskvannskontroll mot dette. Vi kjørte forsøkt med en promille på 12, 22 og 32, men vi vil gjerne også få testet mot rent ferskvann, sier han.
Sykdom
Landbasert anlegg vil trolig være en endelig løsning på problemet knyttet til lakselus. Men sykdom er det fremdeles mulig å få, sier Terjesen.
- Sykdom kan man få overalt, men med RAS-teknologi tar man kontroll på produksjonsmiljøet, så man er i hvert fall godt sikret. Men det kan selvfølgelig forekomme sykdom i resirkuleringsanlegg også.
Arbeidsgruppen for landbasert oppdrett anbefalte å gjøre konsesjonene knyttet til denne virksomheten vederlagsfrie og uten antallsbegrensning. Terjesen er positiv til utviklingen av slike anlegg, men har størst tro på vekst innen produksjonen av postsmolt.