Ingen tegn til overgjødsling

Konklusjonen i en fersk miljørapport fra en ekspertgruppe som er oppnevnt av Fiskeri- og kystdepartementet i samråd med Miljøverndepatementet viser at oppdrettsnæringen ikke forårsaker overgjødsling. Det skriver Havforskningsinstituttet i en pressemelding

Både i Hardanger- og Boknafjorden er det stor vannutskiftning. Vannutskiftingen skyldes tidevann og tetthetsdreven strøm, og bidrar til stor transport av næringsstoffer inn og ut av fjordsystemene. Det er ikke funnet målbare endringer i næringssaltkonsentrasjonene hverken i vinterhalvåret eller sommerhalvåret i de to fjordene, og bidraget fra dagens matfiskproduksjon synes for små til å forårsake overgjødsling. Ekspertgruppen har vurdert tilgjengelige data fra de to fjordene og ikke funnet noen tegn på økning i planteplanktonbiomassen. Overgjødsling defineres som en økning i planteplanktonbiomasse på 50 % (OSPAR).

I Hardangerfjorden er nye undersøkelser av makroalger sammenlignet med en tilsvarende undersøkelse som ble gjort på 1950-tallet. Resultatet viser at det i dag er flere arter til stede i fjorden enn tidligere, og det er et høyere innslag av sørlige arter. Forekomsten av habitatbyggende arter, som tang og tare, er uendret. Det er ingen tegn til at nedre voksegrense for sukkertare er endret verken i Hardangerfjorden eller Boknafjorden. I Hardangerfjorden settes ofte denne grensen av kråkebollebeiting. Sukkertare vokser ned til 20 - 25 m flere steder i Boknafjorden.

Lokale effekter kan forekomme Selv om det ikke er målt økte næringssaltverdier i de frie vannmassene i oppdrettsintensive områder (unntatt i umiddelbar nærhet til merder) kan det være risiko for lokale effekter av overgjødsling i områder med dårlig vannutskiftning. I umiddelbar nærhet til anleggene kan det forekomme effekter i strandsonen i en avstand på 500-1000 meter fra anlegget. Det er registrert minimal påvirkning ved anlegg som ligger i områder med god vannutskiftning. Det kan være noe påvirkning i nærområdet til anlegget i indre fjordområder, særlig når anlegget ligger nær land.

Den fastsittende algevegetasjonen blir ofte brukt som en indikator på overgjødsling i grunne områder. Sunn og frisk tang- og tarevegetasjon gjenspeiles i at den har relativt lite hurtigvoksende ettårige påvekstalger. Imidlertid kan det forekomme mye påvekstalger i perioder i begge de undersøkte fjordene, avhengig av årstid. Ekspertgruppen vurderer det slik at det er vanskelig å konkludere med en årsak til at det til tider er mye påvekst på tang og tare, da dette er et fenomen som også er observert i åpne kystområder uten påvirkning fra næringssaltutslipp.

Foreslår overvåking Med en stadig økende produksjon av oppdrettsfisk i Norge, fastholder gruppen at situasjonen i fjordene bør følges nøye. Ekspertgruppen foreslår at det opprettes et godt utviklet overvåkingsnettverk i både Hardanger- og Boknafjorden. Sammen med et godt utviklet stasjonsnett, vil det sikre at rutinemessige prøver kan bli tatt ofte nok. Med en slik overvåking vil det i fremtiden bli mulig å fastslå om det har skjedd endringer.