Innovasjon i blåskjellnæringen

Firmaet Maqsy har utviklet en helt ny type blåskjellanlegg. Den tidligere Sintef-forskeren Egil Lien har bearbeidet en god ide til et interessant konsept for dyrking av blåskjell i hengekultur. Systemet består ikke av blåser, men av plastrør. Rørene er selve oppdriften i anlegget. I tillegg stiver disse av anlegget, som etter sigende skal gi en rekke fordeler. En slipper også arbeidet med å kontinuerlig sette på mer oppdrift ettersom skjellene vokser. Et sinnrikt system gjør at yngelsamlerne ikke knytes fast, men bare legges kontinuerlig over rørene. I laksenæringen har innovasjon og oppfinnelser på utstyrssiden blitt relativ stor industri. Det har ikke rent ubetydelig bidratt til at næringen er der den er i dag. Effektivitet, kostnadsbesparelse, bedret arbeidsmiljø og økt sikkerhet er alle fellsnevnere for denne utviklingen. Fremdeles er det mye å hente. Innen oppdrett av blåskjell har en bare så vidt startet. Riktignok er skjelldyrking i hengekultur en næring som har vært drevet lenge mange andre steder på jorden, men på tross av dette er ikke den teknologiske utviklingen kommet særlig langt. Skal et høykostland på siden av de store markedene som det Norge er, klare seg i kampen om markedsandelene for skjell, må en drive utstrakt teknologisk forskning og innovativt arbeid. Sintef har bidratt vesentlig til det lille som til nå har vært bedrevet her hjemme. For dem er det synd at Egil Lien har forsvunnet ut og startet for seg selv. For blåskjellnæringen kan det bli en fordel. Om systemet hans vil virke like godt i praksis som det virker på demonstrasjonsstadiet gjenstår å se. Det er også en del andre mindre aktører som i det siste har lansert gode forslag til dyrking og høsteutstyr. Det som i alle fall er sikkert. Skal blåskjellnæringen i Norge bli så omfangsrik som den absolutt har potensial til, må en ty til mer avanserte løsninger enn beslaglagte hjemmebrentdunker og hjemmelagde ukurante løsninger.