Invaderende rødalge funnet i Oslofjorden
En ny og uønsket rødalge er oppdaget i fjæra på Nøtterøy og ved Mågerøy/Tjøme i Oslofjorden. Med tiden kan den utkonkurrere lokale arter.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Arten trives godt i grunne mudderområder og kan etablere tette bestander som i verste fall kan utkonkurrere lokale arter. Arten ble funnet i august, og undersøkelsen avdekket også flere andre fremmede arter i forbindelse med et oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning og andre direktorater.
Det er vanskelig å forutsi hvilke økologiske effekter etableringen av rødalgen Gracilaria vermiculophylla vil få i Norge. Arten er hurtigvoksende og har vide toleransegrenser, noe som gjør at den med tiden kan dominere og utkonkurrere lokale arter. Det er påvist negative effekter av arten i ålegressenger, der tette algematter reduserer både vekst og overlevelse hos ålegressetiver Direktoratet for naturforvaltning i en pressemelding.
- Vi oppdaget rødalgen i begynnelsen av august, da vi var på jakt etter fremmede marine arter i småbåthavner rundt Oslofjorden. Denne rødalgen er forholdsvis lik den lokale arten pollris (Gracilaria gracilis), men denne er mindre og ofte rødere, forteller Vivian Husa, som er forsker ved Havforskningsinstituttet (HI) og prosjektleder for ”Kartlegging av fremmede marine arter”.
Etablert i Norden
For å være sikker på at det var en ny art som var funnet i fjæresteinene, ble algen identifisert ved hjelp av DNA-analyser utført ved genetikklaboratoriet ved biologisk institutt ved Universitetet i Bergen.
- Det var ikke overraskende å finne den nye rødalgen i Norge, siden den allerede er etablert i Danmark og på den svenske vestkysten. Vi vet ikke når arten kom til Norge, men det var ganske mye av den ved Nøtterøy så den har nok vært her noen år, forteller Husa.
Den uønskede rødalgen har trolig kommet til landet for å bli.
- I det marine miljø er det i realiteten umulig å få fjernet arter som er blitt introdusert. Den internasjonale ballastvannskonvensjonen, som krever rensing eller utskifting av ballastvann, er den eneste løsningen som vil redusere spredningen av fremmede marine arter i vesentlig grad. I dag, åtte år etter at den ble vedtatt av den internasjonale maritime organisasjon (IMO), venter vi fortsatt på at mange nok land skal tiltre konvensjonen slik at den kan tre i kraft. Det er likevel viktig å ha en oversikt nasjonalt over hvilke fremmede arter vi har og hvordan de sprer seg.
Kartlegging og overvåking av marine fremmede arter er derfor den vesentligste delen av dagens forvaltning av marine fremmede arter, sier avdelingsdirektør Yngve Svarte i Direktoratet for naturforvaltning.