– Jeg har tydeligvis satt sinnene i kok

Innlegget er skrevet av fiskeriminister, Elisabeth Aspaker i tilsvar til NSL sin kommentar forrige uke (se lenke).

Jeg har tydeligvis satt sinnene i kok i Norske Sjømatbedrifters Landsforening. Bakgrunnen er en tale jeg holdt i Gulen for leden. Der snakket jeg om sjømatnæringens utviklingspotensial og behovet for en politikk som kan sikre utvikling og lønnsomhet. 2015 blir et viktig sjømatår. Før påske legger vi frem regjeringens forslag til fremtidig vekst i havbruksnæringen og til høsten kommer storingsmeldingen om økt lønnsomhet i sjømatindustrien.

Les også: Mener næringen har et imageproblem Sjømatnæringen har store sko å fylle når denne næringen skal ta et større ansvar for norsk verdiskaping fremover. Da må vi ha ambisjoner om en miljømessig bærekraftig fiskeri- og havbruksnæring. Ambisjonsnivået må også være høyere enn å forbli i rollen som råvareleverandør av fisk. Jeg har flere ganger tatt til orde for at sjømatnæringen må ta en større plass i samfunnsdebatten. Skal vi utnytte vekstpotensialet, kan ikke dette være en næring bare for spesielt interesserte. Det må bli en næring som framstår som interessant, betydningsfull og spennende for langt flere. Et første skritt er å slutte å snakke det jeg kaller fiskeri-gresk og bruke ord som gir mening og forståelse for dem som ikke er en del av sjømatmenigheten. Men like nødvendig er det at vi klarer å formidle hva næringen står for. Det er ikke vanskelig å være enig med NSL om at sjømatnæringen, og i særdeleshet oppdrettsnæringen, til tider blir utsatt for usakelig kritikk. Ulike oppdrettsmotstandere har lett tilgang til media, og de utsettes sjelden for kritiske spørsmål.

Les også: Sjømatrådet: - Omdømmet er sterkt prioritert I en slik situasjon er det en dårlig strategi å stikke hodet i sanden og håpe på at det går over. Eller å håpe på at høyere makter ordner opp. NSL skriver ”en ministers definisjonsmakt er absolutt og hun må sørge for at diskusjonen i media blir faglig forankret”.  Nei, slik er det ikke. Heldigvis, får jeg si. I Norge er det ikke politikerne som styrer media. Jeg har et ansvar for å kommunisere mine planer og ambisjoner for næringen på en måte som bidrar til at regjeringen får gjennomslag for sin politikk. Det er et ansvar jeg tar på stort alvor. For meg betyr det å ikke la spørsmål og kritikk stå ubesvart og å bruke alle mulige anledninger til å trekke fram hva sjømatnæringen kan bidra med til det norske samfunnet.  Men det betyr også å ha dialog med alle interessegrupper. Blant annet har jeg hatt et godt møte med Norges Jeger og Fiskeforbund i etterkant av stormen Nina.

Les også: Ser ingen grunner til å endre markedsavgiften for sjømat Hva som er mulig å få til i politikken avgjøres ikke ved valg hvert fjerde år. Det er en kamp vi må vinne hver dag. Politiske vedtak må ha legitimitet i den befolkningen som har valgt oss. Det handler om å kjempe for det jeg tror på, men også å lytte til andre stemmer. Jeg kan sikkert bli bedre. I ettertid er det lett å se at jeg burde prioritert et besøk til oppdretterne som ble rammet av stormen. Samtidig er det næringen selv som er nærmest til å fortelle hva den gjør og hva den står for. Den jobben kan dere ikke overlate til andre.   Så kommer NSL med to konkrete påstander jeg gjerne vil besvare. Det første er at jeg ikke legger faglige vurderinger til grunn for regjeringens politikk. NSLs viser til at regjeringen ikke har lagt Metalice-rapporten til grunn i forbindelse med fastsettelse av lusegrense. Til det er å si at det er svært ulike synspunkter på hvilke konklusjoner man kan trekke ut av denne rapporten.  Det er derfor vi har spurt Havforskningsinstituttet om råd, og fått det. At NSL ikke liker forskernes svar er en annen sak. Det andre jeg vil kommentere er Sjømatrådet. Sjømatrådet har styrket sitt beredskapsarbeid de senere årene. Det er en viktig prioritering, nettopp for å bistå næringen i omdømmesaker. Sjømatrådets virksomhet skal opprettholdes på dette området. Det vi har sendt på høring, er forslag om at budsjettene til fellesmarkedsføring for oppdrettsfisk og pelagisk fisk reduseres noe. Vi er alt for å få i dette landet som brenner for sjømatnæringen til at vi har råd til å kappe av hverandres hoder. Jeg vil derfor oppfordre NSL til en mer konstruktiv tone slik at vi i fellesskap kan løfte næringen opp på den plassen den fortjener.