– Jeg tjener penger på hver nye luseregel
Men skjønner ikke hvorfor vi skal tjene penger på dette. De skjerpede kravene fører ikke til mindre lus og hjelper ikke villaksen, sier Jim Roger Nordly til DN.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Nordly tjener over 100 millioner kroner i året på å selge legemidler mot lakselus, men er imot lusereglene som har gjort ham til mangemillionær.
- Lakselusa har skapt en hel industri, sier Nordly til DN.
En fjerdedel av fjorårsomsetningen til Europharma, på rundt 500 millioner kroner kom fra salg av medisiner mot lakselus.
– Det er ingen grenser for fantasien. Det går knapt en uke uten at en eller annen ringer om en SnakeOil-greie mot lakselus. Gud vet vi har testet mye rart mot lusa. Vi har testet, testet og testet. Vi spyler, vi vasker, bruker luselaser og luseskjørt og jeg vet da f ... hva vi ikke gjør, sier Nordly.
– Oppdretterne bruker mye penger på dyre lusebehandlinger, mer kontroll og telling av lus og forebygging. Det har en skapt en stor business og skaper ringvirkninger ute i distriktene. Lus er en viktig kostnadsdriver, for lusekostnaden er femdoblet de siste fire årene, fra 2011 til 2014, sier forsker Audun Iversen fra Nofima til DN.
Han mener lusekostnadene «ikke er en bærekraftig måte å utvikle næringen på» og at utviklingen «ikke kan fortsette».
– Bare bruken av lusemidler har på få år økt fra ti til 55 øre per kilo laks. Næringen brukte over 750 millioner kroner bare på lusemidler ifjor. Lusekostnaden er nå på minst 1,80 kroner per kilo laks, forteller Iversen.