Under er gjengitt Holms innlegg

redaksjon@kyst.no

Fiskeridirektoratet er opptatt av miljø og en rasjonell forvaltning

Jeg kan forsikre Inge Berg om at Fiskeridirektoratet har et klart miljøfokus og at vi i høyeste grad er opptatt av å styre utviklingen i oppdrettsnæringen slik at risiko for uønskede miljøkonsekvenser fortsatt reduseres selv om produksjonen går opp. Dette gjør vi nettopp fordi vi ser de muligheter som Norskekysten gir. Å komme med sleivspark om manglende miljøfokus og direkte mistenkeliggjøring skaper bare usikkerhet om faktagrunnlag og roller i norsk oppdrettsforvaltning.

Den besværlige biomassebegrensingen

Han har gjentatte ganger kritisert dagens avgrensingsmåte for matfisktillatelser (MTB, maksimal tillatt biomasse), og anklager samtidig Fiskeridirektoratet for å være mest opptatt av å holde produksjonen nede og ikke egentlig være opptatt av miljø. MTB som avgrensing er hjemlet i akvakulturloven, og ble i sin tid foreslått av et utvalg hvor oppdrettsnæringen var representert. I dette arbeidet gikk oppdrettsnæringens representanter mot alternative avgrensingsmåter som trolig kunne ha gitt større grad av fleksibilitet mht slaktetidspunkt og slaktestørrelse i matfiskproduksjonen enn dagens ordning. Oppdretterrepresentantenes holdning var avgjørende for innstillingen, som etter ytterligere utredning og høring dannet grunnlaget for dagens MTB-regulering.

En eller annen form for avgrensing av produksjonskapasiteten har fram til i dag hatt et flertall bak seg i Stortinget, og kommer blant annet til uttrykk når statsbudsjettet foreslås og behandles. Å se for seg en begrensing i produksjonskapasitet som ikke påvirker produksjonen, er rimelig vanskelig.

Miljøfokus i oppdrettsforvaltningen

Jeg er imidlertid enig med Inge Berg i at MTB som sådan ikke er et presist verktøy for å redusere alle former for miljørisiko. Dette har Fiskeridirektoratet pekt på i en rekke sammenhenger, og det er også slike betraktninger som gjør at arbeidet med miljømessig bærekraft prioriteres høyt både i direktorat og departement, herunder utvikling av indikatorer og grenseverdier for akseptable miljøpåvirkninger.

Som forvaltningsmyndighet arbeider vi for å få en bedre kunnskapsbasert forståelse av miljørisiko. At det ikke har blitt rapportert rømningstilfeller fra nordnorske oppdrettsanlegg pr 31.07 er selvsagt gledelig i den grad dette er et korrekt rømmingsbilde. Men det gikk ikke lange stunden fra Inge Berg gikk av talerstolen på sjømatmessa til vi fikk en beklagelig rømming i Øksfjorden i Vågan kommune. Men uansett er det slik at antall rømmingsepisoder er svært få sammenlignet med næringens totale aktivitet. Det er gjerne én operasjon av titusenvis som plutselig går galt. Dette betyr at vi må fokusere på risiko for ubotelig miljøskade i enda større grad enn før. Dette stiller nye krav til miljøkvalitet i driften, også på Nordlaks sine oppdrettsanlegg. Skjerpede krav til teknologi og risikokartleggende rapportering er relevante eksempler på dette.

Bedre risikoforståelse gjør igjen at vi kan velge ut risikoområder på en mer presis måte. Det var slike vurderinger som gjorde at direktoratet f eks kontrollerte 27 settefiskanlegg på sørvestlandet i april og fant at en fjerdedel hadde alvorlige mangler med til dels høy risiko for rømming.

Avslutningsvis vil jeg anbefale Inge Berg å lese både Statsbudsjettet og Fiskeridirektoratets tildelingsbrev for 2012. I sistnevnte vil han kunne lese at ”rømming, øvrige miljøutfordringer og biomasseoverskridelser skal være prioriterte tilsynsområder”. Dette tar vi alvorlig i dag – og dette skal vi stadig bli bedre på framover.

Jens Chr Holm, Direktør Kyst- og havbruk, Fiskeridirektoratet