Jens på frierføtter i Ålesund

Kristin Vallevik Gjerde

Fremtidens for norsk sjømat er temaet når både statsminister Jens Stoltenberg og fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen deltar på FHLs årskonferanse i Ålesund torsdag.

- Jeg skjønner at det å legge frem Sjømatmeldingen for denne forsamlingen er like pirrende som å gifte seg. Slik føler ikke jeg det, men dere har kanskje en annen legning enn meg, sier Stoltenberg spøkefullt fra talerstolen på konferansens andre dag.

300 representanter for fiskeri- og havbruksnæringen er tilstede. Statminsteren erkjenner at han har mer erfaring som konsument enn produsent, men litt har han likevel jobbet i næringen.

- Jeg fisket krabber og solgte dem utenom salgslaget, jeg var den mest velstående blant mine venner på hytta, sier Stoltenberg og høster latter fra salen.

Fisk er trendy

- Jeg spiser mye fisk og jeg tilbereder mye fisk. Jeg tilbereder kompliserte fiskeretter, og kapper opp rå laks til det jeg kaller det sashimi, det høres mer avansert ut enn små fiskebiter, sier Stoltenberg.

 - Jeg skal si noe overordnet om næringen og hvordan vi kan bidra og samarbeide. Man spiser nå fisk i økende grad i Norge, fisk er blitt trendy. Fisk er fremtid, inntekter og arbeidsplasser. Dere representerer er en næring som har inntekter over hele landet, sier han.

Statminsteren forteller at han har jobbet mye for sjømatnæringen både her hjemme og ute i verden.

- Jeg har gått mye med sånne blå badehetter på skoene rundt om i landet, og med badehette på hodet. Det er ikke bare hjemme jeg har laget fisk, det er få nordmenn som ha kappet så mye fisk med tv-kameraer tilstede som meg. Jeg først og fremst kappet fisk i utlandet, vi har markedsført denne fisken i Brasil, Istanbul og mange andre steder. I Japan synes de det var morsomt at en mannlig statsminster gikk med forkle, sier han.

Han sier han er kjent med at sjømatnæringen er ambisiøs og satser utenlands.

- Det som vi skal være tydelig på er at dere må ta beslutningene. Vår oppgave som myndigheter er å lage vilkår og rammer for å lykkes. Jeg har blitt godt kjent med denne næringen opp gjennom årene, jeg har vært på både mottak og anlegg, sier han.

Tre ting

Stoltenberg peker på tre overordnede ting som skal til for at de norske sjømatnæringen skal lykkes i å være fremst. Det første er orden i norsk økonomi.

- Det er et budskap som det er større forståelse for her enn i andre næringer. Rente- og kronekurs , hvis ikke det er i orden er det fåfengt. Dere vet godt hva kronekurs og renter er, det slår rett inn. Det er et traust og kjedelig budskap, men de som har opplevd rente- og kronekurs ute av kontroll vet at det trauste er best, sier statsminsteren.

Finanskrisen har bekymret statsministeren selv om ikke alle her hjemme har merket noe til den.

- Noen sier vi ikke har merket finanskrisen, det er det noen som har merket her. Norge kan ikke avlyse finanskrisen, men vi kan begrense skadevirkningene. De viktigste virkemidlene er statens samlede pengebruk. Et av de viktigste tiltakene vi har er handlingregelen. Den er laget for å sikre eksportrettet næring i Norge, sier han.

De borgelige partiene er ikke så ansvarlige, mener Stoltenberg.

- Vi bruker avkastningen, jeg synes det er krevende at våre motstandere ikke har dette klart for seg. Jeg sier i til dere at vi skal sørge for orden i økonomien med ansvarlig pengebruk. Det står det ikke så mye om i sjømatmeldingen, sier han.

Det andre strategiske grepet er kunnskap.

- Jeg vil at dere skal vite at dere er en kunnskapsnæring der gjør det vi er best på, nemlig å kombinere norsk kultur med det fremste av kunnskap og forskning. Det var en vill ide å gjøre fisk til husdyr, men med fremragende forskning sammen med dristige investorer klarte dere det, sier han.

Han sier offentlige midler skal brukes på mer kunnskap.

- Kunnskapsløftet er i gang, og det kommer mer, sier Stoltenberg.

Tidenes løft

Det tredje strategisk grepet er samferdsel.

- Farleder er rustet opp, det kommer mer havner og i tillegg må vi investere i vei. Vi må starte med å erkjenne at standarden ikke er bra. Hvorfor er det ikke bedre har jeg tenkt. Det ene er at vi har investert for lite, det er det mange som er ansvarlige for. Den andre årsaken er at det er dyrt å bygge veier i Norge. På svenske rikveier er det 30 tunneler, i Norge er det over 1000 tunneler.

Nå bevilges 12 milliarder kroner til vei og bane.

- Det er tidenes løft, men vi er ikke i mål men det begynner å monne. Vi bygger E6 i nord og målet er fergefri E39. Det er viktig at vi gjør noe med fergesambandet, sier han.