Jus:Erstatning etter ulykke på sjøen

Dersom en sjømann omkommer på sjøen har reder ansvar etter sjøloven. Reder har i de aller fleste tilfeller dekket sitt ansvar opp under en så kalt ansvarsforsikring, eller det man kaller ?P & I- forsikring?. Forsikringen vil da dekke det ansvar reder kommer opp i. For ansvarsforsikring for fiskebåter må man i de fleste tilfeller skille mellom besetningsmedlemmer og andre personer som følger med båten. For den siste gruppen er det ikke forsikringsdekning. Det er likevel slik at reder kan kontakte forsikringsselskapet og tegne en spesiell dekning for person som følger med båten. Reders ansvar er , etter sjøloven, likevel underlagt begrensninger. Reders rett til begrensning er tatt inn i sjølovens § 172 og grunner seg på internasjonale konvensjoner som Norge har tiltrådt. § 172 nr. 1 anviser begrensning ved tap av liv eller skade på person, dersom skaden er oppstått ombord eller i direkte forbindelse med driften av skipet. Her skal det også bemerkes at dersom den ansvarlige (reder) har utvist forsett eller grov uaktsomhet er ikke hans ansvar begrenset. Det beløpet reder er ansvarlig for er knyttet til en teoretisk valuta kalt SDR (spesielle trekkrettigheter) som har en kurs på ca. NOK 9,-. I sjølovens begrensningsregler skiller man også mellom skip som fører passasjerer og andre skip. Jeg kommenterer kun det siste. Ansvarsgrensen er 333.000 SDR, likevel slik at grensen økes i samsvar med økningen av skipets tonnasje. For hvert tonn fra 501 ? 3000 tonn økes grensen med 500 SDR pr. tonn. For hvert tonn fra 3001 ? 30.000 tonn økes grensen med 333 SDR pr. tonn. For øvrig er det også økninger oppover. For ordens skyld må det også vises til at ansvarsbegrensningen er knyttet til én og samme hendelse. Dersom det oppstår en ulykke som skyldes flere hendelser får altså hver hendelse sin begrensning. På grunn av disse begrensninger bør derfor den enkelte sjømann vurdere om det kan være hensiktsmessig å tegne forsikringer som går ut over reders ansvar. Dersom en sjømann omkommer ombord oppstår problemet hvem har rett på erstatningen. Først og fremst har sjømannens egne barn som taper sin forsørger rett på erstatning. Her menes først og fremst umyndige barn som bor hjemme og blir forsørget av sjømannen. Men dersom samboer til sjømann har egne barn og som da følgelig ikke blir forsørget av sjømannen er disse ikke dekket. Videre har en ektefelle rett til erstatning. Det samme har en samboer man har barn med eller har bodd sammen med i minst 2 år før ulykken skjedde. Som kjent har det vært noen skipskatastrofer i den senere tid som har gitt spesielle oppgjør. Jeg skal nevne Scandinavian Star-ulykken, Estonia-ulykken, og nå sist ulykken med hurtigbåten Sleipner. Oppgjøret etter ulykkene med Scandinavian Star og Estonia, og slik jeg har forstått også nå med Sleipner ble foretatt som et såkalt samordnet oppgjør. Dette betyr at man lager til standardiserte erstatningsutbetalinger. Fordelen med dette har vært at de erstatningsberettigede har fått noe høyere erstatning eller de ellers kanskje ville ha fått etter sjøloven. For forsikringsselskapene er fordelen at de slipper å forholde seg til en rekke erstatningssøkende, men kan forholde seg til noen få, som på vegne av de erstatningsberettigede behandler saken. Etter Scandinavian Star- og Estonia-ulykken ble grensen for samboerskap satt til 12 måneder. Her fikk også de som ved samlivsbrudd hadde bodd sammen med den omkomne i mer enn 24 måneder før samlivsbrudd erstatning. Videre fikk barn som man hadde omsorgen for, altså barn som ikke var ens egne barn som man ikke var pålagt forsørgelsesplikt for, erstatning. Konklusjonen er at i alle fall noen grupper bør vurdere tilleggsforsikring. Jeg tenker da spesielt på personer som følger med båten og som ikke er besetningsmedlemmer. Personer som nettopp har innledet et samboerforhold og fått felles økonomi og felles gjeld med sjømannen. Videre er det verdt å merke seg at for at reder skal være ansvarlig må ulykken ha skjedd ombord eller ved drift av skipet, og det er derfor viktig å ha forsikringer som også dekker ulykker som skjer i fritiden på land. I dag er det for øvrig vanlig at man i sjøfartsforhold har såkalt ?Loss of License-forsikringer? som gir rett til utbetaling av et engangsbeløp dersom man av helsemessige grunner må slutte å reise på sjøen.