Juskommentar: Tildeling av 40 nye konsesjoner til oppdrett av laks og ørret

Fiskeridepartementet sendte fredag 17. august på høring utkast til forskrift om tildeling av matfiskkonsesjoner for laks og ørret i sjøvann. Høringsfristen er satt til 1. oktober 2001, og målsetningen er å ha fastsatt forskriften innen utgangen av oktober.

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Av Morten Kokkim Hvem får disse konsesjonene? Lokalisering Fiskeridepartementet har i utkastet til forskrift § 3 fordelt de 40 konsesjonene på fylkene fra Finnmark i nord til Rogaland i sør. Ikke uventet er det Nord-Norge som har kommet best ut, ved at 24 av de 40 konsesjonene vil bli tildelt i Finnmark, Troms og Nordland. En kan ikke vente seg særlige endringer i denne fordelingen ved endelig fastsettelse av forskriften. I motsetningen til ved retildelingen i Finnmark og Troms vil myndighetene allerede ved utlysningen øremerke konsesjonene på kommunenivå. Dette skal skje etter en vurdering av fylkeskommunen. Dette er nytt og kan åpne opp for politisk tautrekking. Det kan se ut som om Fiskeridepartementet har vært klar over faren. I merknadene til forskriften blir det forutsatt at fylkeskommunen skal samarbeidet tett med regionkontorene under dette arbeidet. Ved å bestemme lokaliseringen ned på kommunenivå håper kanskje fiskerimyndighetene på at de med dette begrenser søknadsmengden. Tildelingskriterier Tildelingskriteriene fremgår av forskriftsutkastet § 7. Da Fiskeridepartementet har valgt å spre konsesjonene langs hele kysten, og hvert regionkontor således har relativt få konsesjoner å tildele, vil disse kriteriene kunne bli spesielt viktig. Som tidligere signalisert vil departementet prioritere nye aktører og de minste selskapene. I tillegg ønsker myndighetene å stimulere til integrasjon med lokalt næringsliv for øvrig. Det er muligens bl.a. for å redusere enkelte bedrifters avhengighet av råstoff fra tradisjonelt fiske som er motivet bak kriteriet i § 7 b. Dette kom klarere frem i retildelingsforskriften for Troms og Finnmark hvor dette var formulert slik: « at retildelingen kan bidra til å styrke det lokale næringsliv, for eksempel innen fiskeindustri i området.». Som ved retildelingen i Troms og Finnmark skal det legges vekt på om eierinteressene har lokal tilknytning, jf. forskriftsutkastet § 7 b. Dette vilkåret ble i forbindelse med retildelingen klaget inn for EFTAs overvåkingsorgan ESA, som hevder at et slikt vilkår er i strid med EØS-avtalen artikkel 31. Norske myndigheter har bestridt ESAs forståelse og det pågår fortsatt en brevveksling i denne saken. Etter § 7 d. skal kvinner prioriteres «under ellers like forutsetninger.» Dette er et signal om at det ønskes kvinner inn på eiersiden i norsk havbruksnæring. Som nevnt ovenfor har myndighetene valgt å spre konsesjonene langs hele kysten (med unntak av Agder-fylkene). Det enkelte regionkontor har ikke så veldig mange konsesjoner hver å tildele. Dette medfører, etter vår oppfatning, at det skal veldig mye til før selskap med mer enn to konsesjoner kan vente å bli tatt i betraktning. Dersom en ser disse kriteriene i § 7 sammen med lokaliseringsbestemmelsen i § 3, vil man kunne hevde at mye allerede er bestemt ved valg av kommune. Dette kommer naturlig nok an på hvilke kommuner som velges ut, men i enkelte kommuner kan det være få aktuelle kandidater. Vilkår Vilkår Vederlag Fiskeriministeren uttalte i fjor høst at han skulle auksjonere ut konsesjoner til oppdrett. Inntekter fra salg av konsesjoner til oppdrett av laks og ørret ble budsjettert inn i statsbudsjettet for 2001. Forslaget møtte sterk motstand. Auksjon ble til vederlag og regjeringens la frem et lovforslag hvor hjemmel til å ta vederlag for konsesjoner kom inn i oppdrettsloven § 6. På bakgrunn av Stortingets behandling av lovforslaget, er maksimalvederlaget som kan kreves ved denne tildelingen fem millioner kroner. Ved endringen av oppdrettsloven skaffet Fiskeridepartementet seg hjemmel til å differensiere størrelsen på vederlaget. Differensieringen kan skje individuelt i det enkelte tilfellet, jf. oppdrettsloven § 6. I utkastet til tildelingsforskrift § 8 ser det ut til at departementet har tenkt å standardisere differensieringen. Dette er etter vår mening det mest hensiktsmessige. Det er likevel vår oppfatning at myndighetene gjør det vanskeligere enn strengt tatt nødvendig når det legges opp til å skille på kommunenivå, i tillegg til at vederlaget i Nord-Troms og Finnmark blir satt lavere. Begrunnelsen i henhold til merknadene er at det er dyrere å etablere seg i kommuner uten konsesjoner fra før. Dette kan åpne for argumentasjon omkring etableringskostnader i forskjellige kommuner, og forholdet mellom nye og etablerte aktører. Det er dyrere å etablerere ny virksomhet enn å benytte nye konsesjoner for allerede eksisterende aktører. Bindingstid Fiskeridepartementet har nedlagt forbud mot overdragelse av konsesjonen i 10 år, jf. forskriften § 10. Eierandeler i det selskap som har fått tillatelsen kan heller ikke overdras. Konsesjonsvilkåret binder derfor eierstrukturen i selskapet som har fått tillatelsen. Høringsforslaget inneholder ingen begrunnelse for bindingstiden, kun en henvisning til at Stortinget har lagt dette til grunn. Begrunnelsen må vel være å sikre et differensiert eierskap og fordi vederlaget er satt relativt lavt. Det er liten hensikt i å prioritere de minste selskapene dersom disse kunne snu seg rundt og selge konsesjonen. Likevel, 10 år er lang tid, spesielt i denne næringen. Tildelingskriteriene legger særlig vekt på hvorvidt en søker er nyetablerer, eller ikke har mer enn én til to konsesjoner fra før. For et selskap som har én til to konsesjoner fra før, medfører nytildeling at det blir pålagt forbud mot overdragelse av eierandeler i selskapet i 10 år. Paradoksalt nok så kan det se ut som om det er greit å overdra de andre konsesjonene i selskapet, men ikke for eksempel 5 % av aksjene. For å forhindre at overdragelsesforbudet berører selskap som innehar andre konsesjoner, kan det være hensiktsmessig å etablere et eget selskap som søker ved den kommende tildelingsrunden.