JUSS: MANGLER VED BYGGING AV SKIP
Som kjent kan man også ved bygging av skip være uheldig å få levert et skip med mangler. En slik mangel kan være manglende stabilitet, noe som er i strid med sjødyktighetsloven og derfor kan føre til at skipet ikke får tillatelse til å seile.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Jeg skal ikke gå inn på alle de kompliserte sidene ved en slik mangel. I juridisk teori er Per Brunsviks bok om "Konstruksjonsansvar ved bygging av skip" et viktig hjelpemiddel. Kostruktørens ansvar står sentralt. det viktigste grunnlaget for å fastslå ansvar er kontrakten. Men i tillegg til det som er inntatt i kontrakten kommer også det man kaller en stilltiende henvisning til en faglig standard som man med rimelighet må kunne kreve at konstruktøren innehar. En slik standard kan utvides eller innskrenkes etter det partene har vært enige om utover det som fremgår av avtaleteksten. Det vanskelige forhold oppstår når konstruktøren overfører kontraktsansvaret til et utførende verksted som tar på seg å bygge selve skipet. Verkstedet vil da påta seg ansvaret overfor bestiller. Har feilen oppstått som følge av en kommunikasjonsfeil, kan kanskje ingen være å bebreide. Hovedregelen er at hvis skipskonstruktøren blir erstatningsansvarlig må han dekke alt tap. Også følgeskader. Likevel med det unntak at dersom disse ikke kunne være påregnelige vil de falle utenfor. I Ingeniørnormen og Arkitektnormen er det fastsatt beløpsmessige begrensninger av ingeniørens eller arkitektens eventuelle ansvar. Selvom dette kan være vanlig er det tvilsomt at domstolene vil komme til at det foreligger kutyme (bransjepraksis uten særskilt avtale) for en slik begrensning. Det er også tvilsom at en skipskonstruktør kan begrense sitt ansvar i de tilfeller det foreligger grov uaktsomhet. (I norsk rett er terskelen for grov uaktsomhet rimelig høy). Etter reglene om proffesjonsansvar vil en skipskonstruktør bli erstatningsansvarlig for en konstruksjonsmangel når dette skyldes hans forsømmelse. Som leverandør av skipet vil likevel verkstedet ha en plikt til å utbedre en mangel. Denne utbedringsplikten vil verkstedet ha uten hensyn til om mangelen skyldes forsømmelse av verstedet eller ikke. Et slikt forhold kan føre til at verstedet blir pålagt utbedringsplikt selv om det ikke kan gjøres ansvar gjeldende overfor konstruktøren. Svært forenklet kan man si at er det ikke noe å bebreide konstruktøren, kan han heller ikke komme i ansvar. Han vil ofte gjøre avtale som egentlig er en ansvarsfraskrivelse. Men denne vil han neppe kunne påberope seg ved grov uaktsomhet. Verkstedet på sin side vil kunne bli pålagt utbedring av mangel selv der verkstedet ikke kan bebreides for mangelen. Med stadig mer avanserte skip der kravet til ytelse kan komme i konflikt med kravet til sikkerhet kan det være på sin plass å kontinuerlig gjennomgå avtaleverket mellom partene slik at ikke den uheldige bestiller av skipet blir den som må bære den økonomiske belastningen. Eller i de tilfeller bestiller med rette nekter å overta skipet, det uheldige verstedet ender i økonomisk ruin.