Jusskommentar: Høyt sykefravær?

Da er du ikke alene. Fiskeribedrifter, og da spesielt innenfor fiskeforedlingsindustrien, sliter med høyt sykefravær blant sine ansatte. Dette koster bedriftene mange penger. I en SINTEF-undersøkelse fra våren 2000 er tapet beregnet til kr. 1.700 hver dag per sykemelding for foredlingsbedriftene. Og da er visstnok ikke utgiftene til overtid, vikar og lignende tatt med. Her bør det være penger å spare. Nedenfor vil vi orientere litt om et tiltak som er satt i gang som et samarbeidsprosjekt mellom myndighetene og partene i arbeidslivet. Dette er en ordning som bedrifter som sliter med høyt sykefravær i alle fall bør vurdere. Et inkluderende arbeidsliv Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble inngått mellom myndighetene og de større organisasjonene i arbeidslivet oktober 2001. Målsetningen med dette prosjektet er å få kuttet sykefraværet med 20 % i løpet av de nærmeste fire årene, den reelle pensjoneringsalderen skal økes og flere med redusert arbeidsevne skal komme i jobb. Intensjonsavtalen ble i januar i år fulgt opp med et tilbud til bedrifter over hele landet til å inngå en forpliktende avtale om å jobbe aktivt for å få redusere sykefraværet. Det er bevilget et tresifret millionbeløp for å få prosessen i gang. Det er bygd opp en egen organisasjon i Trygdeetaten som skal koordinere og veilede bedriftene med ordningen. Trygdeetaten skal likevel kun være en katalysator i prosessen. De enkelte problemene som måtte dukke opp skal løses ute i den enkelte bedrift, i samarbeid mellom de ansatte og ledelsen. Hva må en bedrift som vil delta i denne ordningen gjøre? For å kunne delta i denne ordningen, bli en IA-bedrift, må både de ansatte og ledelsen i bedriften ønske dette. Deretter må bedriften ta kontakt med det lokale trygdekontoret og undertegne «samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv». Hva innebærer ordningen for bedriften og de ansatte? Bedrifter som deltar i ordningen vil få en egen kontaktperson i Trygdeetaten. Denne personen vil hjelpe og veilede bedriften i spørsmål omkring vanskelige enkeltsaker, støtteordninger og lignende. Videre vil bedriften, så fremt arbeidstaker og arbeidsgiver er enig i det, kunne benytte seg av såkalt aktiv sykemelding uten først å få godkjenning fra trygdekontoret. Aktiv sykemelding innebærer at arbeidstakeren går på jobb i sykemeldingsperioden og tilpasser arbeidsdagen etter sykdommen. De ansatte i en bedrift som deltar i ordningen «et inkluderende arbeidsliv» får utvidet rett til egenmeldinger ved sykdom. Den ansatte kan etter dette bruke egenmelding ved opptil åtte dagers sykefravær, med en øvre grense på tjuefire dager i løpet av en tolv måneders periode. I tillegg skal arbeidsgiver og arbeidstaker ha en dialog for å få laget en oppfølgningsplan i et forsøk på å få den ansatte raskere tilbake i arbeid. Dette er selvfølgelig mest aktuelt ved litt lenger sykefravær. Meningen er at det skal være en tett dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker også under en sykdomsperiode. Videre har den ansatte krav på bistand fra arbeidsgiver til omskolering, videre- eller etterutdanning slik at den sykemeldte kan bli kvalifisert til annet arbeid i bedriften. Dersom vedkommende ikke vil kunne gå tilbake til det tidligere arbeidet. Det skal fra 1. juli 2002 etableres en refusjonsordning som gjør at kostnader som den enkelte bedriftshelsetjeneste har ved å få langtidssykemeldte/uføretrygdede tilbake i jobb blir kompensert. I tillegg kan det søkes om tilretteleggingstilskudd til utgifter ved å legge forholdene bedre til rette for personer med redusert arbeidsevne. Avslutning Som en ser innebærer ordningen både rettigheter og forpliktelser for hhv. arbeidsgiver og arbeidstaker. Det må lages rutiner og investeres ressurser. Likevel er det allerede mange bedrifter som har gått inn på ordningen. Gevinsten er forhåpentligvis nedgang i sykefraværet og penger spart. Bedrifter som sliter med høyt sykefravær, noe spesielt mange bedrifter innenfor fiskeindustrien gjør, bør seriøst vurdere denne ordningen nærmere.