Jusskommentar: Restrukturering av bedriften?

Lave priser betyr redusert inntjening. For noen betyr reduserte priser at man går med underskudd. For enkelte kan det være overkommelig i en periode. Men det kan også bety at man kommer i en situasjon hvor gjelden ikke lenger kan betjenes som forutsatt, med det ansvaret det innebærer for ledelse og styre. Styreformann Atle Eide i Norway Royal Salmon (NRS) uttalte under et innlegg på Laksedagene følgende når han snakket om hvem som ville bli fremtidens vinnere i laksenæringen: «Uansett må lavest mulig kostnader ligge i bunnen som et absolutt krav, ikke bare for å være en vinner, men om en skal overleve». Det er styrets ansvar å vurdere å iverksette mulige kostnadsreduserende tiltak når inntektene uteblir. Så lenge en forpliktelse betjenes frem til den opphører står bedriften for så vidt fritt i sitt arbeide. Utfordringene oppstår når man ønsker å avtale en endring i en forpliktelse, som for eksempel innebærer forsert avvikling, redusert økonomisk oppgjør, eller lignende. Og, det er dessverre ikke slik i forretningslivet at man ensidig kan suspendere eller endre sine forpliktelser. Renter og avdrag løper og skal betales i henhold til avtale. Vareleveranser skal betales i henhold til avtalte leveringsbetingelser osv. Enhver endring, nær sagt uansett årsak, krever et samtykke fra motparten, enten det er en bank eller en vareleverandør. Vi skal nedenfor se nærmere på enkelte handlingsalternativer når den virkelige krisen inntrer. Konkurs Dersom en bedrift blir insolvent plikter styre å begjære oppbud. Kort sagt innebærer en konkurs en avvikling av virksomheten og en utdeling til kreditorene av et eventuelt overskudd fra salg av aktiva. Dette kan være en dårlig løsning for alle involverte parter. Særlig dersom de økonomiske problemene som ligger til grunn for konkursen skyldes en midlertidig nedgang i bransjen. Verdier som ved en senere prisoppgang kan representere avkastning for eiere går til spille, gode og langsiktige bidrag til banker og leverandører blir borte, ettertraktede arbeidsplasser forsvinner, osv. I tillegg vil også konsesjonene bli inndratt av myndighetene ved en konkurs, en praksis som Fiskeridepartementet for øvrig er i ferd med å se nærmere på (og muligens endre). Gjeldsforhandlinger etter reglene i konkurs- og dekningsloven Dersom en bedrift ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller, kan styre begjære gjeldsforhandlinger. Reglene sikrer i utgangspunktet en lik behandling av kreditorer, eller grupper av kreditorer. Reglene gir mulighet for å få redusert bedriftens økonomiske forpliktelser, f. eks. ved at alle vareleverandører får dekket en andel av sine krav og tidspunktet for betaling. Bedriftens virksomhet består i gjeldsforhandlingsperioden, etter avslutning fortsetter den men med reduserte gjeldsforpliktelser. Konsesjonen blir ikke inndratt. Gjeldsforhandlinger åpnes ved den lokale skifterett. Reglene er omstendelige og ofte blir prosessen frem til en løsning kostbar og arbeidskrevende. Det går utenfor rammen av denne artikkel å gå nærmere gjennom reglene og fremgangsmåten ved gjeldsforhandling. La det imidlertid være sagt. Instituttet kan være godt egnet i en rekke situasjoner hvor en virksomhet får likviditetsproblemer fordi de økonomiske rammebetingelsene endres, enten det er av kort eller langsiktig karakter. En ting må imidlertid bemerkes. Gjeldsforhandlinger må planlegges grundig på forhånd - det må foreligge en forretningsmessig og vel gjennomtenkt økonomisk strategi før beslutning fattes. Restrukturering I praksis velger de fleste, av ulike årsaker, andre fremgangsmåter enn gjeldsforhandlinger etter konkursloven for å redusere og endre en bedrifts forpliktelser. Ofte opptas forhandlinger bare med enkelte kreditorer med sikte på å få endringer i avtalte vilkår. I praksis omtales slike prosesser som underhåndsakkord, eller restrukturering når prosessen kombineres med tiltak som egenkapitalinnskudd, virksomhetsendring osv. I en slik prosess er det adgang for bedriften å forskjellsbehandle en eller flere kreditorer slik at de kommer dårligere ut enn andre, så lenge premissene er kjent for de partene som avstår noe. Et eksempel er at man ber banken bidra alene gjennom en anmodning om utsettelse på renter og avdrag, eller betalingsutsettelse med en eller flere av sine kreditorer. Ofte kan en vanskelig situasjon best løses gjennom samarbeidet med noen få. Situasjonen blir ofte mer oversiktelig og håndterbar, samtidig som det i praksis kan være vanskelig å få et samtykke fra alle (mange) kreditorer. Også en underhåndsakkord krever planlegging. Først og fremst må bedriften ha regnskaper, drifts- og balanseregnskap som er à jour. De kreditorer man skal forhandle med skal kunne bli presentert for tall som holder i en fornuftig og ærlig argumentasjon. Skal en bank kunne ta stilling til en anmodning om endrede vilkår, må man ikke minst for den interne saksbehandling og beslutningsprosess i banken, ha utarbeidet et korrekt og riktig vurdert regnskap. Regnskapsmaterialet skal vise utgangspunktet - hvor står vi. Dernest må det lages budsjetter som viser hvor man går og hva man oppnår dersom kreditorene aksepterer en endret løsning. Prisforutsetninger og markedsforhold fremover må gjennomgås og legges inn i materialet, slik at alle får en realistisk tro på fremtiden, etter restrukturering. Det er vanskelig å få gjeldsreduksjon hos en kreditor som ikke ser at bedriften kan overleve på sikt. I denne prosessen må bedriften gjennomgå alle sider ved virksomheten. Hva er nødvendig å opprettholde av aktivitet, hvordan avvikler man aktiviteter som utgår, hva koster det og hvordan vil virksomheten se ut etterpå. Også den kostnadssiden som består må gjennomgås. Man må kunne vise at gjenværende kostnader er fornuftige i forhold til muligheter og virksomhetens omfang etter restrukturering. Et forhold som ofte vektlegges av kreditor i en restrukturering, men som ofte planlegges dårlig, er eiernes bidrag. En anmodning om gjeldsettergivelse og/eller gjeldsutsettelse bør kombineres med å øke egenkapitalen. Men det er ofte her vi når problemets kjerne, nettopp eiernes evne og kapasitet til å skyte mer penger inn i bedriften. Det er imidlertid viktig å være klar over at økt egenkapitalbidrag fra eierne signaliserer en vilje og tro som en kreditor vil vektlegge. Gjennom en restrukturering ber man kreditor om å ta et tap på sitt krav. Tapet kan kreditor gjenvinne ved å få del i fremtidig upside. Tror kreditor på det som er presentert om virksomheten etter restrukturering vil det være viktig i kreditors vurdering av deltagelse. Det er mange eksempler på modeller hvor kreditor får anledning til å delta i mulig fremtidig upside. Det kan gjøres ved konvertering av gjeld til langsiktig lån eller egenkapital eller en kombinasjon av dette. Ved konvertering av gjeld til langsiktig lån kan det avtales at kreditor konverterer hele eller deler av sitt krav til lån, med eller uten avdrag, med eller uten renter, kort eller lang nedbetalingsfrist, at lånet skal kunne konverteres til aksjer i henhold til en fordeling med de gamle eierne, at renter bare skal betales dersom driften når visse nøkkeltall osv. Det nytter ikke her å angi alle mulige modeller for en tenkt løsning, Det er imidlertid viktig å vite at det er full avtalefrihet. For en dyktig forhandler er det bare fantasien og gjennomføringsevnen som egentlig setter grensene for hvilke muligheter som finnes. I Kværner ble deler av bankgjelden konvertert til et 10 års avdragsfritt lån og 5 års rentefritt lån. På denne måten slapp bankene å ta hele tapet med en gang. Forarbeidet og engasjementet som må legges til grunn ved en restrukturering må aldri undervurderes. Dette kombinert med hardt arbeide kan gi løsninger på den mest mistrøstige situasjon. Det motsatte fører dessverre ofte til at berettigede forsøk på restrukturering blir til kortsiktige og dårlige løsninger, og dermed unødvendig verditap for de involverte parter. Til slutt, når prosessen først er satt i gang, er det sjelden noen vei tilbake og det hele ender da i en konkurs som kanskje kunne vært unngått.