Jusskronikk: - Departementet ønsker seg tilbake enevoldstiden
Advokat i PWC Torben Foss ble overrasket da han leste fiskeri og kystdepartementets forslag til endringer i akvakulturloven. - Årsaken til min reaksjon er at departementet i året 2012 i praksis ønsker seg tilbake til noe nær den maktposisjon som embetsverket hadde i enevoldstiden, skriver han i en kronikk i Norsk Fiskeoppdrett.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Kronikken står på trykk i Norsk Fiskeoppdrett nr 11.
Overrasket over Fiskeri- og kystdepartementets høringsnotat om endringer i Akvakulturloven
Det hender i blant at en blir overrasket. Det ble jeg da jeg leste Fiskeri- og kystdepartementets høringsnotat om endringer i Akvakulturloven.
Årsaken er ikke lettvint arbeid og ufordøyde standpunkter. Tvert i mot er høringsnotatet grundig og godt argumentert. En god del av forslagene er også absolutt gode.
Årsaken til min reaksjon er at departementet i året 2012 i praksis ønsker seg tilbake til noe nær den maktposisjon som embetsverket hadde i Enevoldstiden. At det skjer i en periode hvor det ellers i samfunnet er satt et søkelys på hvordan en sterk offentlig maktposisjon kan forenes med borgernes krav på rettsikkerhet og forutberegnelighet, gjør dette vanskelig å godta.
Les også: FHL er avventande til forslaga om endring i akvakulturlova
Tre elementer i lovforslaget får meg til å reagere:
• Fiskerimyndighetene skal heretter kunne i legge overtredelsesgebyr uten at det utvises uaktsomhet eller skyld eller at noen overhodet kan lastes for overtredelsen. Det er i seg selv kraftig kost
• domstolene skal videre fratas adgangen til å ”prøve om det bør ilegges et overtredelsesgebyr”, og
• det er ikke lengre overtredels grovhet og skadeomfange som skal avgjøre reaksjonenes størrelse alene, men også størrelsen på det selskapet som er skadevolder.
Det er selvsagt og fornuftig at staten kan pålegge oppdretterne å ha gode og gjennomtenkte driftsrutiner. Vi som bor på Vestlandet og i Nord-Norge vet at alle årstider kan innholde en kraftig storm eller to.
Men hvem bærer risikoen for ekstremvær?
Er det også oppdretteren? Er det noen som kan ta forholdsregler mot orkanen i 1991?
Denne usikkerheten forsterket av det neste punktet. Domstolene skal fratas sin adgang til å prøve om et overtredelsgebyr er berettiget eller ei. Riktignok begrenser dette seg til det såkalt ”opportunitetsskjønnet”, dvs. om forvaltningen, i dette tilfellet Fiskeridirektoratet, i en bestemt situasjon bør ilegge overtredelsesgebyr eller ei. Alle andre sider av et vedtak kan domstolene prøve. (Domstolene vil endog få adgang til å sette ned eller opp gebyret).
Les hele kronikken i Norsk FIskeoppdrett nr 11