Kampen mot IPN

Av Maja Johnsen, fiskehelsebiolog, Biotec AH&N Oppdrettere langs hele kysten får hvert år utbrudd av IPN. I Midt-Norge var eksempelvis 76 % av anleggene rammet av IPN i 2000 (Veterinærinstituttet i Trondheim). Anlegg med påvist IPN hadde i gjennomsnitt 5,6 % høyere tap enn de uten IPN i 2000, målt som akkumulert dødelighet fra utsett og frem til årets slutt (Veterinærinstituttet i Trondheim). Bekjempelsesstrategi Ettersom IPN er registrert hos mange fiskearter, og i tillegg hos bløtdyr og krepsdyr (Smail and Munro, 1985; Mortensen et al., 1990; Lorentzen et al., 1995), er det umulig å tenke seg at smittekilden kan elimineres fra norske farvann. En bedre tilnærming til problemet er derfor å stimulere fiskens medfødte immunforsvar (makrofager, natural killer cells, neutrofile granulocytter m.fl.) på en slik måte at fisken ikke får utbrudd av sykdommen selv om smitten er tilstede. Immunstimulanter vil også indirekte stimulere det spesifikke immunsystemet (Raa et al., 1992; Verlhac et al., 1998), og vil derfor også kunne fungere som en hjelpekomponent ved vaksinering. På det norske laksefôrmarkedet finnes det to komponenter som hevder å ha immunstimulerende effekter ? nukleotider og beta 1,3/1,6-glukan. Beta 1,3/1,6-glukaner er brukt kommersielt i fiskefôr i Norge siden 1992. Både i felt og eksperimentelle forsøk har en sett at disse fôrene øker fiskens motstandsdyktighet mot sykdom (Robertsen et al., 1990), øker effekten av vaksine og medisiner (Thompson et al., 1993; Verlhac et al., 1998), gir lavere fôrfaktor og økt tilvekst (Pasternack, M. et al., 1996). De siste to årene er beta 1,3/1,6-glukan brukt i kombinasjon med nukleotider i fôr til settefisk. IPN-forsøk IPN er et særlig stort problem for laksesmolt i den første tiden etter sjøutsett (Christie and Hjeltnes, 1990). Derfor har Fiskeriforskning gjennomført et IPN-forsøk i nettopp denne livsfasen, der formålet var å undersøke effekten av det immunstimulerende stoffet glukan på fiskens evne til å overleve et IPN-angrep. Forsøket ble utført på oppdrag av Biotec AH&N. Fisken i forsøket fikk tre ulike fôrtyper i ferskvannsfasen. En gruppe gikk på fôr med beta 1,3/1,6-glukan og nukleotider i kombinasjon. En gruppe på nukleotider og en siste kontrollgruppe fikk ingen immunstimulerende komponenter. Alle de tre fôrtypene er kommersielle fôr som selges i Norge. For å gjøre forsøket mest mulig likt en reell oppdrettsituasjon ble all fisk i tillegg vaksinert med en standard kommersiell sekskomponents vaksine før forsøket startet. Hensikten var å teste hvilke komponenter som ga best overlevelse etter en badsmitte med IPN-virus i sjøvann, etter at laks var blitt fôret med helsefôr i ferskvannsfasen. Overlevelse etter smitte med IPN-virus Det ble observert forskjeller mellom alle de tre gruppene i forsøket. Fisken som hadde fått både beta 1,3/1,6-glukan og nukleotider i ferskvann hadde lavest dødelighet etter IPN-smitten. I denne gruppen døde 26 %, mens det i gruppene med kun nukleotider og uten noen immunstimulans døde henholdsvis 38 % og 35 %. Dette tilsvarer en RPS på 32 % mellom beta 1,3/1,6-glukan/nukleotider og kun nukleotider. I kroner og øre betyr dette store summer for en lakseprodusent. Som det går fram av Figur 1, hadde gruppene med beta 1,3/1,6-glukan og nukleotider lavest dødelighet gjennom hele forsøket. Gruppen med kun nukleotider lå lenge an til andreplass, men ble tatt igjen av kontrollgruppen mot slutten av forsøket. Det ble konstatert IPN-virus i all fisk som ble obdusert. En kan dermed konkludere med at fisken døde på grunn av denne smitten. Effekt på tilvekst I løpet av ferskvannsfasen hadde de tre ulike gruppene en tilvekst som vist i Tabell 2. Denne vektøkningen ble oppnådd i løpet av de 44 dagene fisken mottok forsøksfôr, og tilsvarer derfor en daglig prosentvis tilvekst på 0,59 %, 0,59 % og 0,49 % i gruppene med henholdsvis beta 1,3/1,6-glukaner og nukleotider, nukleotider alene og ingen immunstimulering. Appetitt og fôropptak ble ikke registrert i dette forsøket, fordi hovedfokus var på dødelighet etter smitte med IPNV. Lavest dødelighet med glukan I IPN-forsøket ved Fiskeriforskning lønte det seg å fôre med en kombinasjon av beta 1,3/1,6-glukaner og nukleotider for å forhindre eller redusere tapene ved IPN-smitte. Sammenlignet med fôr som inneholder bare nukleotider og fôr uten immunstimulanter gir det større overlevelse. I forsøket hadde fisk som hadde fått både nukleotider og beta 1,3/1,6-glukan den laveste dødeligheten etter å ha blitt badsmittet med IPN-virus. Fisk fôret med kun nukleotider hadde høyest dødelighet etter smitte. Effekten av dette helsefôret ser i tillegg ut til å vare kortere enn effekten av det kombinerte fôret. Fisken på kun nukleotider hadde gjennomgående høyere dødelighet i hele forsøket. Glukan gir bedre effekt av vaksine Ved å sammenligne effekten av kontrollgruppen som ikke fikk immunstimmulerende komponenter med effekten av beta 1,3/1,6-glukaner og nukleotider i kombinasjon, kan en også konkludere med at vaksine og glukan utfyller hverandre. Både i dette og tidligere forsøk har en sett at effekten av vaksine vil øke ved bruk av beta 1,3/1,6-glukaner sammen med vaksinen. Dette kan forklares ved at man får økt immunrespons, fordi man stimulerer både det spesifikke immunforsvaret (direkte gjennom vaksinen og indirekte gjennom glukanene) og det uspesifikke eller medfødte (ved å stimulere bl.a. makrofager med beta 1,3/1,6-glukaner). Dermed står fisken samlet sett bedre rustet til å møte patogene bakterier, virus, sopp og parasitter. Tilvekst Begge helsefôrgruppene kom bedre ut på prosentvis daglig tilvekst enn kontrollgruppen, selv om forskjellene ikke var så store. Dette kan forklares med at fisken generelt hadde en høy helsestatus i ferskvannsfasen i dette forsøket. I en normal driftssituasjon vil det aldri være helt optimale forhold slik det var i dette eksperimentelle forsøket, og her vil en immunstimulant kunne øke fiskens forsvar mot sykdommer slik at mer energi kan brukes på tilvekst og fordøyelse. Konklusjon Sammenlignet med kun nukleotider og ingen immunstimulanter gir fôr med beta 1,3/1,6-glukaner og nukleotider i settefiskfasen før utsett lavere dødelighet ved IPN-smitte i sjøen og øker effekten av vaksinering. Den relative prosentvise tilveksten ved å fôre med beta 1,3/1,6-glukaner og nukleotider er også høyere enn ved bruk av fôr uten immunstimulering. Referanser Christie, K.E. and Hjeltnes, B. (1990). Infesiøs Pankreas Nekrose- IPN. In: Fiskehelse, Sykdommer, Behandling, Forebygging (Poppe, T.T. ed), 190-192. Fish Farming International (2001). Years of work controlling IPN, 8, pp 2. Håstein, T. and Krogsrud, J. (1976). Infectious pancreatic necrosis first isolation of virus in Norway. Acta Veterinaria Scandinavica, 17, 109-111. Lorenzen, E., Olesen, N.J. et al. (1995). Outbreaks of IPN in reared fry of atlantic cod (Gadus morhua). Senenth international conference Diseases of Fish and Shellfish, Palma de Mallorca. Mortensen, S.H., Hjeltnes, B. et al. (1990). Infectious pancreatic necrosis virus, serotype N1, isolated from norwegian halibut (Hippoglossus hippoglossus), turbot (Scopthalmus maximus) and scallops (Pecten maximus). Bull. Eur. Ass. Fish Pathol., 10, 42-43. Pasternack, M., Kilpelä, S.-S. and Norrdahl, O. (1996). Effect of Glucan Supplemented Diet on Growth and Non-Specific Immunity of Rainbow Trout. Finnish Game and Fisheries Research Institute, pp 21. Robertsen, B., Rørstad, G., Engstad, R. and Raa, J. (1990). Enhancement of non-spesific resistance in Atlantic salmon, Salmo salar L., by a glucan from Saccharomyces cerecisiae cell walls. J. Fish Diseases, 13, 391-400. Raa, J., Rørstad, G., Engstad, R. and Robertsen, B. (1992). The use of immunostimulants to increase resistance of aquatic organisms to microbial infections. In: Diseases in Asian Aquaculture (Shariff, I.M., Subasinghe, R. P. and Arthus, J.R., eds), 39-50. Fish Health Section, Asian Fisheries Society, Manila, Philippines. Smail, D. A. and Munro, K.L.S. (1985). Infectious Pancreatic Necrosis Virus Persistance in Farmed Salmon (Salmo salar L.). Fish and Shellfish Pathology, 277-288. Thompson, K. D., Cachos, A. and Inglis, V. (1993). Immunomodulation effects of glucans in the presence of oxytetracycline in rainbow trout, Oncorhynchus mykiss, pp. 31. Second symposium on Diseases in Asian Aquaculture, Phuket, Thailand. Verlhac, V., Obach, A., Gabaudan, J., Schuep, W. and Hole, R. (1998). Immunomodulation of dietary vitamin C and glucan in rainbow trout (Oncorhynchus mykiss). Fish and Shellfish Immunology, 8, 409-424.