Kan eiendomsskatt fungere som arealavgift?
Kan kommunal eiendomsskatt på anleggsmidler i sjøen fungere som arealavgift? Hvilke samfunnsøkonomisk argumenter tilsier at oppdrettsnæringen bør betale en slik avgift? Det er noen av spørsmålene forsker ved Bjerknes Senteret ved Universitetet i Bergen, Torbjørn Lorenzen tar opp i en artikkel i Norsk Fiskeoppdrett.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
I artikkelen spør han videre hvordan kan avgiftssatsen bestemmes, og om det er noen sammenheng mellom dagens konsesjonsavgift og foreslått arealavgift? Hvordan er skattetrykket innen oppdrettsnæringen i dag, og hvordan er skatteinntektene fordelt mellom stat, kommune og eiere?
Han skriver diskusjonen mellom sentrale myndigheter og kystkommunene om skattlegging av oppdrettsnæringen har pågått med ujevne mellomrom i over ti år.
- Mens eierne av laksefarmene og staten stikker av med de største verdiene, mener kystkommunene at de får så liten økonomisk uttelling at de ser det som nærmest uinteressant å tilby lokaliteter. Dette liker selvsagt myndighetene dårlig fordi lønnsomme næringer bør ekspandere, og i følge “Strategimeldingen” fra 2007, Fiskeri- og kystdepartementet: “Strategiplan for en konkurransedyktig næring”, skal det hvert år fra og med 2009 tilbys nye konsesjoner, gitt at produksjon skjer på en bærekraftig måte, skriver han.
Han mener myndighetene har skjønt at uten lokaliteter vil ekspansjonen stoppe opp.
- Fiskeri- og kystdepartementet foreslo derfor i 2007 at kommunene bør få mulighet til å ilegge havbruksnæringen en arealavgift. Fire år har gått og myndighetene har ikke innført arealavgift, men som plaster på såret vedtok myndighetene i 2009 at kommunene kan ilegge oppdrettsbedriftene eiendomsskatt på flytende anleggsmidler. Tidligere var merder og fôringsautomater etc. unndratt eiendomsskatt. Skatt på anleggsmidler i sjøen utvider dermed beregningsgrunnlaget slik at den totale skatteinngangen øker. Kommunene mener at eiendomsskatt på flytende anleggsmidler utgjør så lite at det har ingen betydning. Dette skyldes dels lav skattesats, mellom 2 og 7 promille av beregningsgrunnlaget, og dels lav verdi på anleggsmidlene. Areal utvalgets rapport “Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen” fra 2011 konkluderer at myndighetene bør vente og se om eiendomsskatt på “flytende anleggsmidler” har noen effekt på kommuneøkonomien og på kommunenes villighet til å tilby nye lokaliteter før alternative virkemidler vurderes tatt i bruk. For ytterligere å bøte på frustrasjonen i kystkommunene, har regjeringen foreslått i 2011 at kommunene skal få mulighet til å ilegge flere bransjer eiendomsskatt, skriver Lorenzen.
Les hele hans artikkel i Norsk Fiskeoppdretts Struktur og lønnsomhetsnummer som er under utsendelse denne uken.