Kan ikke hindre spredning

Kongekrabben sprer seg på to måter. Men det er kun den ene måten - nemlig krabbens vandring langs bunnen - som myndighetene har konsentrert seg om. Derfor har de laget en vestgrense ved Nordkapp, der de vil stoppe krabben ved utynningsfiske. Men å stoppe den kan de bare glemme. For den andre spredningsmåten er ved krabbelarver som svever i de øvre vannlag, og nå har forskere ved Norges Fiskerihøgskole funnet ut at kongekrabbelarvene sprer seg vestover med en fart av nær 20 km i året. Når krabbene etterhvert når Senja, vil de komme inn i hovedstrømmen nordover, og i eskpressfart vil de da komme til Bjørnøya og Spitsebergen i løpet av en sommer. Miljøorganisasjonene har vært svært kritiske til myndighetenes krabbeforvaltning, og Gunnar Album ved Naturvernforbundets Barentshavkontor kommenterer de nye perspektivene slik: - Dette viser at myndighetene ikke har kontroll med spredninga. Krabben får et stadig større område å spre seg fra, og kommer den fram til grunnområdene ved Bjørnøya, da har vi en meget alvorlig situasjon. - Det vil forandre hele økosystemet i området. Den vil sannsynligvis etablere seg i de mest fiskerike grunnområder, og vi vet at den for eksempel tar både lodderogn og rognkjeksrogn. Naturvernforbundet sa allerede da kongekrabben hadde etablert seg i Varangerområdet, at den måtte utryddes snarest, - men vårt inntrykk er at særlig Fiskridirektoratet ønska at den skulle danne grunnlaget for et lønnsomt krabbefiske i Øst-Finnmark og ellers holdes i sjakk. Nå ser vi at vår frykt synes å bli bekrefta av den nye forskning som NRK har presentert, sier Gunnar Album til NRK Troms og Finnmark.