Kan ikke leve med påstandene
Kommentar: Kurt Oddekalv har åpnet låvedøren og lar de mest hårreisende påstander strømme ut i fri flyt på flere språk. Noen av disse påstandene er så grove at næringen ikke kan leve med dem, eller bare tie dem i hel.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Kurt Oddekalv gikk i går ut med det han kaller en internasjonal kampanje mot norsk oppdrettslaks. Han har oversatt en horde av frådende ord til tysk, spansk, fransk og engelsk. Miljøvernforbundet har i denne forbindelse også laget hjemmesidene: www.laksekrigen.nmf.no.
Hovedbudskapet er at det er kreftfremkallende stoffer i oppdrettslaksen. Kreftfaren relaterer han til bruk av teflubenzuron od diflubenzuron igjen som lusebekjempningsmiddel. Nå skal det sies at mye av dette bråket har næringen lagt opp til selv, ved at ondet ikke ble tatt skikkelig ved roten ved forrige korsvei. For vel ti år siden inngikk man en famøs avtale om å stoppe bruken av disse medikamentene mot at NMF ikke skulle gjøre som de gjør nå. Avtalen skulle selvsagt aldri vært inngått. Å legge seg på rygg for billig retorikk og falske påstander er et av næringens større taktiske feilgrep. Oddekalv uttaler til Bergensavisen at han forventer både millionsøksmål og drapstrusler. Vi kan jo bare inderlig håpe at ingen er tjukk nok i hodet til i forbannelsen og opprørtheten å komme med sistnevnte. Men det er absolutt på tide å vurdere førstnevnte. Det er normalt over grensen av loven å komme med konkrete påstander av svært negativ karakter som man ikke kan føre bevis for. Når Kurt Oddekalv påstår at laksen både danner stoffet parakloranilin og at den blir dermed blir kreftfremkallende er dette nettopp en grov og potensielt ødeleggende påstand han ikke kan føre bevis for. Dette er nemlig faglig og positivt feil.
Å krangle med miljøbevegelsen om hvor skadelig det er for villaksen at det rømmer laks eller at det er lus i merdene, er en ting. Der kan man være uenige så fillene fyker, men man må tåle påstander som at laksenæringen truer villaksens eksistens. For bak en slik påstand ligger det så mye rom for synsing og tolkning av data. Men å si at laksen blir kreftfarlig fordi man bruker de overnevnte lakselusmiddel er direkte og forbannet løgn.
Hvor mye gjennomslag Kurt Oddekalv får i utlandet med en slik kampanje er usikkert. At han får taletid her hjemme er helt sikkert. Men hvor er de kritiske spørsmålene til ham om innholdet i hans påstander? Hvordan kan det ha seg at han vet ting om biokjemi og patologi biokjemikerne og patologene ikke vet om? Men nå bør oppdretterne eller fôrselskapene eller legemiddelfirmaene, og helst alle i sammen, si at nå er det nok. Sett flinke jurister på saken og la Oddekalv få svare for påstandene i en rettssal. Vi kan jo bare tenke oss hvordan det hadde gått om han påsto at du får kreft av å drikke Coca Cola, eller at Mac Donalds aktivt putter kreftfremkallende stoff i hamburgerne. Prinsippielt er det ikke forskjell på svart drikke og brugere og laks. Angrep er noen ganger det beste forsvar.