Klager over lus, men vil øke uttaket i elv

Øyvind Sjøthun Røen

Tidligere denne uken skrev Kyst.no om Salmar Nord, som har søkt om å øke produksjonen sin ved lokaliteten Kvitfloget i Tranøy kommune fra 5400 til 6400 MTB, men som har møtt motstand fra de lokale villaksinteressene. I en høringsuttalelse i forbindelse med Salmar Nords søknad, sier daglig leder i Laukhelle Lakselva Per Øyvind Winther konsekvensene av en slik økning vil være katastrofale for Laukhelle-vassdraget.

Les også: Salmar Nord møter motstand i Tranøy

- Vi mener det blir katastrofalt for laksesmolten om dette anlegget får utvide ytterligere, siden det er midt i leia for smolten. Laukhelle Lakselva er derfor imot utvidelsen av oppdrettsanlegget ved Kvotfloget, og håper Tranøy kommune bruker sunn fornuft

I høringsuttalelsen sier han langt på vei at lakselusen fra oppdrettsanleggene er skyld i det lave innsiget av villaks.

- Til tross for innføring av harde restriksjoner i elva de siste seks-sju årene, ser det fremdeles ut til at laksesmolten sliter med å overleve godt nok når den skal vandre ut av fjordsystemet om våren, skriver Winther.

- Med så mange anlegg i fjordsystemet, og når hver merd inneholder 150.000-200.000 laks, sier det seg selv at disse anleggene produserer enorme mengder lakselus. Å tro at en utvidelse vil gi mindre lus, er å være veldig naiv, konstaterer Winther.

Vil ta ut mer fisk

I et annet høringsinnspill i forbindelse med regulering av fisket etter anadrome laksefiske 2014 skriver Winther likevel at man bør åpne for et større uttak av fisk i elven.

- Vi mener imidlertid at det er flere ting som har endret seg signifikant både positivt, og negativt i Laukhelle Lakselva siden 2008, da video overvåkningen startet. Det ene er at det er blitt mye mer fisk i vassdraget av alle 3 anadrome fiskeslag. Det andre er at vi har mistet folk, og fiskere langs elva pga mye restriksjoner. Vi mener nå at bestanden tåler uttak fra oppstart dato, skriver Winther i høringsinnspillet.

I et intervju med Norsk Fiskeoppdrett / Kyst.no forteller Winther at man faktisk har sett en økning i innsiget, men at det ikke er oppdrettsnæringens fortjeneste.

- Det er fordi vi har satt ut all laks over tre kilo. Endringene har skjedd fordi vi har hatt beinharde restriksjoner. Vi tar nesten ikke ut laks i elven og tilbakevandringen av smålaks er alt for lav, sier han.

Han begrunner søknaden om tidligere oppstart av fisket med et tidlig innsig at oppdrettslaks.

- Det er fordi vi ønsker å ha kontroll på innsiget. Vi lever bare på dispensasjoner som vi har fått til nå, men vi har fortsatt utsett av all laks over tre kilo.

Til tross for at Winther definerer lusepresset i elven som høyt, sier han at sjøørreten klarer seg bra.

- Vi ser ikke noen tilbakegang for den, men vi har en veldig stor bestand.

Feilslått videoovervåkning?

I høringsinnspillet til Salmar Nords søknad viser Winther også til overvåkingsprosjektet som har pågått i Laukhelle Lakselva siden 2008. Ifølge han har man i disse seks årene vist en tilbakevandring for smålaks på ned mot tre prosent. Normal sjøoverlevelse for smolt er 40-45 prosent.

- Laksesmolten kveles rett og slett på vei ut fjorden. Vi ser nå at hvis ikke næringen i Troms tar store grep, og starter å ta i bruk ny teknologi som lukking av anleggene, og i det minste koordinert våravlusing for å skåne laksesmolten, kommer det til å ende med katastrofe, skriver Winther i høringen til Salmar Nords søknad.

I Winthers innspill til regulering av fisket etter anadrome laksefiske forteller han imidlertid at dette overvåkingsprosjektet trolig ikke har noen signifikant relevans.

- Til tross for at systemet med ledegjerder i elva kollapset, og strømbrudd i tillegg, mente man at alt ble fanget på kameraene likevel. I ettertid har vel noen svelget en del kameler å innrømmet at det ikke fungerte, og at store mengder fisk ikke ble registrert. Hvert eneste år av registreringen har det vært strømbrudd i perioder når det går mest laks, noe undertegnede kan bekrefte siden han har hatt ansvaret for videolokaliteten i disse årene, skriver Winther på den andre siden.

I en kommentar til Kyst.no innrømmer Winther at det har vært problemer med dette overvåkingsprosjektet.

- Det stemmer at vi har hatt noen strømbrudd, men vi har konkludert med i ettertid at det ikke hadde så mye å si. Det er ikke store feilmarginer. Man snakker ikke om at vi har gått glipp av 200 laks. Men dette må dere nesten ta videre med Anders Lamberg, sier han.