Økokrim frykter store mørketall for rømt oppdrettsfisk
«Det foreligger informasjon om at oppdrettere samarbeider med brønnbåtrederier for å skjule rømming, og at ansatte blir pålagt å tie om lovbrudd». Økokrim vurderer trusselbildet for miljøkriminalitet innenfor oppdrettsnæringen fremdeles som svært alvorlig.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
«Det foreligger ingen eksakte tall på hvor mye fisk som rømmer som smolt, men det er anslått fra forskerhold at det kan dreie seg om mellom 1,2 og 3,6 millioner individer. Stemmer disse tallene noenlunde, betyr det at langt mindre enn halvparten av den faktiske rømmingen av fisk rapporteres»
Dette skriver Riksadvokatens arbeidsgruppe i en rapport kalt Rømt Oppdrettsfisk.
Rapporten ble riktignok skrevet på et tidspunkt hvor rømningstallene i flere år hadde vært rekordhøye. Nå, i den tidlige fase av 2012, er rømningstiltak igjen kommet ettertrykkelig på dagsorden etter at 2011 viste seg å være det verste rømningsåret siden 2006. Leder for miljøkrimavdelingen i Økokrim, førstestatsadvokat Hans Tore Høviskeland, innrømmer at problemstillingen ikke er mindre aktuell i dag.
Denne oppfattelsen støttes også av Fiskeridirektoratet, som mener at rømming av smolt og postsmolt fra landanlegg og tidlig fase i sjø er spesielt bekymringsverdig. Denne rømmingen er den som historisk vanskelig fanges opp av statistikken.
Artikkelen fortsetter under bildet
SKREKKSCENARIO: Havari og senkede oppdrettsanlegg er et verst tenkelig scenario for oppdretterne. I Økokrim-rapporten "Rømt oppdrettsfisk" fortelles det om da et anlegg sank og så mange som 300 000 regnbueørret rømte. Foto: Sintef
– Den rapporterte rømmingen er lavere nå enn da disse estimatene ble laget, og direktoratet har grunn til å tro at også den urapporterte rømmingen er lavere enn hva den har vært. Men det er grunn til å understreke at vi fortsatt har underrapportering, og slik sett har ikke situasjonen endret seg, sier direktør i Fiskeridirektoratet, Jens Christian Holm.
Les også: Fremdeles for høye rømningstall
Rømningstallene kun delvis sanne
– Vi anser trusselbildet fortsatt som alvorlig, og det fremgår også av rapporten. Det er i våre øyne svært beklagelig at tallene har blitt så høye som det de har vært i 2011, sier førstestatsadvokat Hans Tore Høviskeland til Norsk Fiskeoppdrett.
Imidlertid er det mye som tyder på at de offisielle tallene som Fiskeridirektoratet opererer med bare er toppen av isfjellet. Underrapportering av rømninger er svært omfattende. Ifølge Økokrims trusselvurdering av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet for 2011-2012 foregår lovbrudd i oppdrettsnæringen hele året gjennom og utføres av konsesjonsinnehavere.
Høviskeland peker på flere faktorer som fører til at flere rømninger aldri rapporteres.
– Vi har sett at til tider svært få rømninger innrapporteres. Bakgrunnen for det kan skyldes mangelfull opplæring hos arbeiderne på anleggene, at rømninger bagatelliseres og at man ikke rapporter i frykt for negativ omtale og risiko for sanksjoner, sier Høviskeland.
Grov underrapportering truer
I rapporten dras det frem flere eksempler som gir grobunn for at antall rømte fisk er vesentlig høyere enn hva man offisielt oppgir.
Et eksempel fra dette har vi fra 2007, hvor et anlegg havarerte og sank. I anlegget var det rundt 300 000 regnbueørret, men det ble meldt at bare 80.000 av disse hadde rømt. Det ble foretatt gjenfangst av rømt fisk med det resultatet at drøye 80 000 fisk ble fanget. Oppdretteren antok at én prosent av fisken lar seg gjenfange, og regnet således ut at antallet rømt fisk må ha vært 80 000. Oppdretteren antok videre at 220 000 fisk var døde. Uten noen form for dokumentasjon må dette resonnementet kunne karakteriseres som svært spekulativt, heter det i rapporten.