Kombinerer fiskeoppdrett og planteproduksjon

- Anlegget er i praksis et mini-økosystem som gir null utslipp. I et lukket anlegg resirkuleres vannet, partikler fra fisk, blant annet fôrrester og feces (fiskebæsj), komposteres og gir plantene nitrogen, fosfor og andre viktige næringsstoffer. Plantene tar opp næringsstoffer som kan være uheldige for fisken i større mengder. Deretter brukes vannet om igjen til fiskeoppdrett, skriver Bioforsk.

Hos Bioforsk Landvik i Grimstad, har et lukket testanlegg vært i drift siden mars 2014.

- Det er ikke noe spesialisert gjødsling her. Plantene tar det de får, sier prosjektleder og forsker Siv Lene Gangenes Skar ved Bioforsk Landvik.

Det står to test-felt anlegg med planter ved siden av hverandre i lokalene. Det ene feltet gjødsles på vanlig måte med kunstgjødsel. Det andre feltet er en del av Aquaponics-anlegget, hvor plantene får næring fra fiskene. Plantene flyter på vann i isopor-brett. Kunstgjødsel-feltet er grønt og frodig, mens Aquaponics-feltet varierer fra gult til grønt. Hvor mye planter som kan dyrkes avhenger av mengde tilført fiskefôr, antall fisk, og størrelsen på fiskene. Det kreves vanligvis mellom 60 og 110 gram fôr pr kvadratmeter med planter.

- Vi bruker totalt 200 gram fiskefôr. I teorien betyr det at vi har plass til mellom to og fire kvadratmeter med planter, og vi har nesten ti kvadrat. Det er derfor ingen overraskelse at vi har næringsmangel, sier konsulent Jan Morten Homme fra AqVisor AS, som har oppsyn med fiskene i anlegget.

Brunørret

- Om systemet er i balanse, vil plantedelen kunne gi rundt 60 % av den økonomiske gevinsten. Det er meningen at man også skal selge fisken, derfor har vi havnet på lokal brunørret fra Otra, siden det fortsatt er et godt marked for denne type fisk, sier Gangenes Skar.

Det er første gang brunørret introduseres i et Aquaponics-anlegg, og forskerne er derfor spente på hvordan fisken vil trives. Om brunørreten blir med videre etter testperioden avhenger av hvor godt fisken vokser. Homme i AqVisor forklarer at veksten på fisken bestemmer veksten på plantene.

- Hvis fisken vokser dårlig blir det dårlig plantevekst. Det kan sammenlignes med at mye kumøkk kan gi stor plantevekst på jorda. Hvis du har mye fiskemøkk så har du mulighet til å ha mange planter i karet.

Vannet er så grumsete at det ikke er mulig å se fisken gjennom de små vinduene i kummene. Homme bruker en hov til å fiske opp et par brunørret.

- Anleggene skal ikke være helt klinisk rene, fordi det skal være økologisk balanse med bakterier, men det må være ryddig i «hagen» for at fisken skal vokse, sier Homme.

Kontinuerlige kontroller

NIVA (Norsk Institutt for Vannforskning) er prosjektpartner og hjelper til med å holde det ryddig i «hagen». Vannkvaliteten kontrolleres kontinuerlig, og manuelle prøver sendes til laboratoriet for testing. Anlegget i Grimstad er foreløpig ett av få helt lukkede Aquaponics-anlegg, hvor alt vannet resirkuleres. Det etterfylles bare noen få prosent, som følge av fordampning og opptak i plantene.

- Det står bra til foreløpig, fisken trives jo. Det vi er spente på er hvor lenge vi kan resirkulere alt vannet uten å bytte ut noe. Vi vet foreløpig lite om hva som eventuelt blir problemet over lang tid, sier forsker i NIVA Helge Liltved, som også er professor på Universitetet i Agder.

Et Aquaponics-anlegg kan i praksis settes opp hvor som helst, men ulike land har forskjellige behov og muligheter. Gangenes Skar er prosjektleder for et nordisk prosjekt, Aquaponics NOMA, delfinansiert av Nordic Innovation, med partnere fra Island og Danmark.

- Vi har litt ulikt fokus, men miljøprofilen går igjen i alle landene. I Danmark jobbes det med å bygge opp et system i en kafé på taket av en bygning, slik at gjestene sitter midt i produksjonssalen. På Island er det gode forhold for akvakultur, og det finnes flere gjennomstrømningsanlegg, som ikke resirkulerer noe av vannet. Islendingene ønsker å produsere fisk bærekraftig ved å undersøke om de kan resirkulere noe av avløpsvannet, for eksempel 70 prosent. I Norge derimot, jobber forskerne med helt lukkede anlegg, og hundre prosent resirkulering på land.

Lukkede anlegg som resirkulerer vannet gir nye muligheter for bærekraftig matproduksjon i tørre områder.

- Det snakkes faktisk om å bygge opp et anlegg i Sahara, og det er fullt mulig. Eller i myrområder som det er vanskelig å dyrke. Israel, som sliter med mangel på rent vann, er også svært interessert, sier Gangenes Skar.