Kommentar: Svineprotein skaper hodebry
Tillatelsen til å bruke bearbeidede animalske proteiner som ingrediens i laksefôret åpnet nye muligheter for fortsatt vekst. Den muligheten har fôrselskapene nå grundig avstengt seg fra. Mattilsynet havner i en snodig dobbeltrolle: de må forsikre utenlandske interessenter om at norsk laks ikke inneholder fôringredienser de selv vurderer som fullt ut trygt.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Mattilsynet endret den 19. november 2013 TSE-forskriften slik at det er åpnet opp for bruk av bearbeidet animalsk protein (PAP) fra enmagede dyr i fôr til oppdrettsfisk.
I en tid hvor marine råvarer stadig blir en knappere ressurs drives det intensiv forskning på alternative fôringredienser. Enn så lenge erstattes en betydelig del av fiskemelet og fiskeoljen med vegetabilske råvarer uten at det går utover ytelsen til fôret, dyrevelferd og kvalitet. Men dersom veksten i havbruksnæringen blir som optimistene forespeiler, vil det på sikt kunne bli en utfordring å skaffe til veie nok kvalitetsfôr. Bearbeidede animalske proteiner kunne ha blitt en ny viktig proteinkilde. På tirsdag meldte Mattilsynet at fôrselskapene nå har skrevet under en egenerklæring på at de avstår fra denne muligheten.
Mattilsynet har i oppgave å sikre mattryggheten. Tillatelsen til å bruke bearbeidede animalske proteiner som fôringrediens i laksefôret var basert på det beste faglige skjønn tilsynsmyndighetene kan gi. Når fôrselskapene selv avstår fra en slik bruk er dette neppe fordi de stiller spørsmål ved tilsynets faglige vurderinger. Her har nok omdømmebetraktninger og hensynet til negative reaksjoner i viktige eksportmarkeder spilt avgjørende inn. I møte med kulturelle, religiøse og følelsesmessige barrierer rekker ikke faglighet nødvendigvis langt. Fôrprodusentene har med egenerklæringen vektet omdømmerisiko høyere enn nytteverdien som bearbeidede animalske proteiner gir. Kanskje var det et klokt valg på bakgrunn av de mange negative reaksjoner og den vekt følelser har i forbrukernes matvalg. Vi ser at skepsisen til bearbeidede animalske proteiner også er tilstede i land som ikke har kulturelle tabu knyttet til svinekjøtt.
Mattilsynet havner nå i en snodig dobbeltrolle. På den ene siden har det gitt en tillatelse forankret i en faglig vurdering av hva god matsikkerhet er. På den annen side må tilsynet nå håndtere henvendelsene fra de som ønsker garantier mot at tillatelsen ikke blir brukt. Forhåpentligvis vil selskapenes egenerklæring være tilstrekkelig til å skape ro.
Bearbeidede animalske proteiner har en betydelig høyere proteinverdi enn fôringredienser som raps, lupin og soya. Bearbeidet animalsk protein er bare produsert fra biprodukter av dyr som er egnet for konsum. Det har også potensial til å forbedre næringsprofilen og redusere karbonutslipp fra oppdrettsfisk. Omdømmerisiko har nå tilsynelatende stengt ute en unik fôrressurs. Igjen står det store spørsmålet: hva skal fisken spise i fremtiden?